Artur Axmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arthur Axmann (til venstre), riksungdomsfører og leder for Hitler-ungdommen i det nazistiske Tyskland 1940-1945, sammen med storadmiral Karl Dönitz og gutter fra Marine-HJ ombord på skoleskipet «Horst Wessel» i november 1943

Artur Axmann (født 18. februar 1913 i Hagen i Tyskland, død 24. oktober 1996 i Berlin) var en ledende nazistisk embedsmann som ble leder for Hitler-Jugend.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Axmann forhøres under Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig. Foto fra oktober 1947.
«Riksungdomsføreren besiktiger artilleriskolen i Jüterbog hvor utsnitt av artilleriets tjeneste og innsats ble vist ham. Bildet viser grovt skyts. 23. juli 1943
Fra venstre: Kvinnelederen Gertrud Scholtz-Klink, SS-lederen Heinrich Himmler, Hitlers stedfortreder Rudolf Hess, riksungdomsfører Baldur von Schirach og hans etterfølger Artur Axmann gjør nazihilsen under et Hitler-Jugend-arrangement i Berlin februar 1939.

Artur Axmann, ynngstemann av fem søsken, vokste fra tre års alder opp i bydelen Wedding i Berlin. Der arbeidet faren som forsikringsansatt frem til sin død i 1918.

Han begynte på skolen i 1919, og ble i 1921 overført til en eliteklasse på grunn av sine fremragende evner. I 1922 fikk han et stipent til å begynne på en Oberrealschule.

I november 1928 trådte han inn i Hitler-Jugend (HJ), og ble kort etter HJ-fører for bydelen Wedding. Han ble med i ledelsen av Hitler-Jugend i 1932.

Ved Universitetet i Berlin studerte han økonomi, stats- og rettsvitenskap. Etter at moren ble arbeidsløs i 1931 aqvbrøt han studiet for å arbeide for familiens underhold. I september 1931 ble han bedlem av NSDAP (Mitgliedsnummer 629507) og ble i 1932 kalt til et varv i riksledelsen av HJ, og overtok organisasjonen av bedrifts- og yrkessskolecellene.

Karriere i det nazistiske Tyskland[rediger | rediger kilde]

Fra mai 1933 var Axmann områdefører og leder av Riksundomsledelsens sosiale embede, i november 1934 üovertok han ledelsen av HJ i Berlin, i juli 1936 ble han leder for Reichsberufswettkampf.

Han tjenestegjorde som soldat på vestfronten under annen verdenskrig i 1939/1940, og mistet da sin høyre arm.

Den 1. mai 1940 ble han stedfortreder for Hitler-Jugends Reichsjugendführer («riksungdomsfører») Baldur von Schirach, og den 8. august 1940 ble han von Schirachs etterfølger. Han forserte militariseringen av Hitler-Jugend og omdannet HJs Streifendienst (patruljetjeneste) til en rekrutteringsorganisasjon for Waffen-SS. I 1944 ble han dekorert for sin innsats for Det tyske rike.

Under de siste krigsukene kommanderte Axmann sammenraskede elementer fra HJ som del av «Folkestormen» (Volkssturm) i forsvarskampene mot de sovjetiske armeer som rykket frem mot og inn i Berlin. Kort etter Hitlers selvmord i mai 1945 flyktet han sammen med Martin Bormann fra Førerbunkeren i Berlin. Han ble offisielt erklært for død, men levde uoppdaget under dekknavnet Erich Siewert i Mecklenburg. I desember 1945 ble han avslørt i Lübeck og arrestert.

I april 1949 ble Artur Axmann dømt til tre års fengsel, og i august 1958 ble han også dømt til en pengestraff på 35 000 tyske mark for å ha «hisset opp ungdommen».

Annet[rediger | rediger kilde]

Da Artur Axmann besøkte Oslo i 1941, ble det arrangert fakkeltog og stort møte i Colosseum kino 1. februar.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: category:Arthur Axmann – bilder, video eller lyd