Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter
| Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter | |||
|---|---|---|---|
| Utdeler | Svenssonstiftelsen | ||
| Oppkalt etter | Arthur Svensson | ||
| Innstiftet | 2010 | ||
| Pris(beløp) | 500 000 NOK | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (engelsk) | ||
Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter (også kalt Svenssonprisen) er en pris som ble opprettet av fagforbundet Industri Energi i 2010 og siden blitt utdelt årlig. Prisens formål er å fremme fagforeningsarbeid og faglige rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Prisen er på 500 000 kroner, hvorav halvparten brukes på prosjekt i samarbeid med prisvinneren.
Prisen har fått navnet etter Arthur Svensson, som var leder av Kjemisk Forbund i 17 år. Som leder var han sterkt engasjert i internasjonalt solidaritetsarbeid.
Prisvinner velges blant nominasjoner fra fagforeninger over hele verden. Priskomiteen besto (per 2022) av Frode Alfheim (leder), Atle Høie, Haldis Holst, Håvard Lismoen, Tor-Arne Solbakken, Henriette Westhrin og Liv Tørres. Sekretær og tilrettelegger for komiteen er Espen Løken.
Prisen deles ut på eget arrangement i midten av juni hvert år.
I 2014 ble Svenssonstiftelsen opprettet. Denne stiftelsen arbeidet med å utvikle aktiviteter i tilknytning til prisen, informere om den og skulle følge opp prisvinnerne og deres arbeid. Stiftelsen ble oppløst sommeren 2021, og prisen videreføres etter det i regi av Industri Energi.
Prismottagere[rediger | rediger kilde]
En person eller organisasjon som i særlig grad har fremmet faglige rettigheter og/eller styrket fagorganisering kan få prisen. Tillitsvalgte og ansatte i fagforbund over hele verden kan foreslå kandidater.
- 2023: Prisen gikk til International Domestic Workers Federation og deres generalsekretær, Elizabeth Tang[1]
- 2022: Prisen gikk til det liberiske helsearbeiderforbundet NAHWUL og dets leder, George Poe Williams[2]
- 2021: Prisen gikk til den uavhengige fagbevegelsen i Belarus, representert ved hovedorganisasjonen BKDP og dets medlemsforbund[3]
- 2020: Prisen gikk til den chilenske fagforeningslederen Barbara Figueroa[4]
- 2019: Prisen gikk til den filippinske fagforeningsaktivisten og læreren France Castro[5]
- 2018: Prisen gikk til den uavhengige fagbevegelsen i Kasakhstan, representert ved Larisa Kharkova, Nurbek Kushakbaev og Amin Eleusinov
- 2017: Prisen gikk til den sørafrikanske fagforeningen CSAAWU (Commercial, Stevedoring, Agricultural and Allied Workers Union)
- 2016: Prisen gikk til organisasjonen LabourStart
- 2015: Prisen gikk til lederne for lærerforbundet i Bahrain, Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman
- 2014: Prisen gikk til den mexicanske fagforeningslederen Napoleon Gomez Urrutia, leder for Los Mineros
- 2013: Prisen gikk til den russiske fagforeningslederen Valentin Urusov.
- 2012: Prisen gikk til kambodsjanske fagforbundet Coalition of Cambodia Apparel Workers Democratic Union, C.CAWDU.
- 2011: Prisen gikk til generalsekretæren i den palestinske fagbevegelsen (PGFTU) Shaher Sae'd.
- 2010: Den første prisen ble utdelt under Industri Energi sitt landsmøte den 11. oktober 2010. Vinneren ble Wellington Chibebe som er generalsekretær i Zimbabwes Congress of Trade Unions.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «De krever rettigheter for hushjelperne. Nå får de pris». frifagbevegelse.no. 2. mai 2023. Besøkt 29. august 2023.
- ^ Pettersen, Petter (7. april 2022). «Arthur Svensson-prisen til helsearbeidere i Liberia». frifagbevegelse.no. Besøkt 30. august 2022.
- ^ Solem, Tonje Paulsen (9. april 2021). «Fagbevegelsen i Europas siste diktatur får Svenssonprisen: – Utsatt for heksejakt». frifagbevegelse.no. Besøkt 29. september 2021.
- ^ Løken, Espen (13. april 2020). «Barbara Figueroa is awarded 2020 Arthur Svensson prize». Svensson. Besøkt 11. mai 2020.
- ^ «France Castro is awarded the Arthur Svensson Prize 2019». Svenssonstiftelsen (engelsk). Besøkt 26. april 2019.
