Arthur Stuart Talbot Godfrey
| Arthur Stuart Talbot Godfrey | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. apr. 1910[1] Surrey | ||
| Død | 14. mai 1942[1] (32 år) Narvik | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, offiser | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Utmerkelser | Krigskorset | ||
Arthur Stuart Talbot Godfrey også kalt Daniel «Dan» Godfrey (født 15. april 1910[2], død 14. mai 1942) var en britisk offiser og polarforsker.[3] Han ble i 1942 tildelt det norske Krigskorset.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Godfrey tjenestegjorde i Royal Engineers og hadde en blandet karriere som offiser og polarforsker. I 1934 deltok han i den britiske Grønlandsekspedisjonen og kartla fjellområder mellom Ittoqqortoormiit og Morelfjellet på Østgrønland. Fra 1935 til 1936 var han med i University of Oxfords ekspedisjon til Nordaustlandet på Svalbard. Ekspedisjonen var ledet av Alexander Glen og talte også Amherst Barrow Whatman blant deltagerne.
Under andre verdenskrig tjenestegjorde Godfrey i Norge straks etter det tyske angrepet 9. april 1940. Han utmerket seg i kamp ved Steinkjer natten mellom 21. og 22. april. Byen var bombet og lå i grus. Godfrey meldte seg frivillig til gå inn i byen og fikk ført forsyninger med tog nordover til Snåsa under farefulle forhold. For denne innsatsen ble Godfrey i statsråd 20. mars 1942 tildelt Krigskorset.[4]
Godfreys erfaringer fra Arktis gjorde at han fikk oppgaver på Island, i Nord-Russland og på Svalbard. I april 1942 ble han sendt som sambandsoffiser med Operasjon Fritham. Planen var å etablere en meteorologisk stasjon og sikre kullgruvene ikke ble overtatt av tyskerne. Godfrey var om bord på ishavsskuten DS «Isbjørn» da denne 14. mai 1942 ble senket av tyske fly i Isfjorden. Godfrey var blant de omkomne.[5]
Flere steder på Nordaustlandet er oppkalt etter Godfrey. Det gjelder Godfreybukta og tre innsjøer som har avløp til denne: Nedre Godfreytjørna, Midtre Godfreytjørna og Øvre Godfreytjørna.[6]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Balfour, Henry, George Binney, Andrew Croft, A. S. T. Godfrey og R. Moss: «The Oxford University Arctic Expedition, North East Land, 1935-36: Discussion», Geographical Journal, bd. 90, nr. 4, 1937, s. 310–314
- Cox, Percy, A. S. T. Godfrey, J. M. Wordie, H. R. Mill og L. R. Wager: «The British Trans-Greenland Expedition, 1934: Discussion», Geographical Journal, bd. 85, nr. 5, 1935, s. 408–411
- Godfrey, A. S. T.: The cradle of the north wind, London: Methuen, 1938
- Lindsay, Martin, A. S. T. Godfrey, C. E. P. Brooks, E. H. Thompson og Gilbert Wilson: «The British Trans-Greenland Expedition, 1934», Geographical Journal, bd. 85, nr. 5, 1935, s. 393–408 og bd. 86, nr. 3, 1935, s. 235–252
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b TracesOfWar, TracesOfWar person ID 86829[Hentet fra Wikidata]
- ^ Person Record: Arthur Stuart Talbot Godfrey - Stuart-Thompson Family History
- ^ Polar Record, bd. 3. nr. 24, s. 580.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 40.
- ^ Torbjørn Torkildsen: «Krigen i kulden», i: Svalbard. Vårt nordligste Norge, Oslo: Det Norske svalbardselskap, 1991, s. 215–216.
- ^ Polare stadnamn, Norsk Polarinstitutt.