Artur Axmann

Artur Axmann
Født	18. feb. 1913; Hagen
Død	24. okt. 1996 (83 år); Berlin
Beskjeftigelse	Politiker, militært personell
Embete	Medlem av Riksdagen (1933-1945) ;
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet	Tyskland
Gravlagt	Wilmersdorfer Waldfriedhof Stahnsdorf
Utmerkelser	7 oppføringer Deutscher Orden; NSDAPs partimerke i gull; Såretmerket; NSDAP tjenestemedalje; Jernkorset av 1. klasse; Jernkorset av 2. klasse; Krigsfortjenestekorset
	Artur Axmann på Commons

Artur Axmann (født 18. februar 1913 i Hagen i Tyskland, død 24. oktober 1996 i Berlin) var en ledende nazistisk embedsmann som ble leder for Hitler-Jugend.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Artur Axmann, yngstemann av fem søsken, vokste fra tre års alder opp i bydelen Wedding i Berlin. Der arbeidet faren som forsikringsansatt frem til sin død i 1918.

Han begynte på skolen i 1919, og ble i 1921 overført til en eliteklasse på grunn av sine fremragende evner. I 1922 fikk han et stipent til å begynne på en Oberrealschule.

I november 1928 trådte han inn i Hitler-Jugend (HJ), og ble kort etter HJ-fører for bydelen Wedding. Han ble med i ledelsen av Hitler-Jugend i 1932.

Ved Universitetet i Berlin studerte han økonomi, stats- og rettsvitenskap. Etter at moren ble arbeidsløs i 1931 avbrøt han studiet for å arbeide for familiens underhold. I september 1931 ble han medlem av NSDAP (Mitgliedsnummer 629507) og ble i 1932 kalt til et verv i riksledelsen av HJ, og overtok organisasjonen av bedrifts- og yrkesskolecellene.

Karriere i det nazistiske Tyskland[rediger | rediger kilde]

Fra mai 1933 var Axmann områdefører og leder av Riksungdomsledelsens sosiale embete. I november 1934 overtok han ledelsen av HJ i Berlin og i juli 1936 ble han leder for Reichsberufswettkampf.

Han tjenestegjorde som soldat på vestfronten under andre verdenskrig i 1939/1940, og mistet da sin høyre arm.

Den 1. mai 1940 ble han stedfortreder for Hitler-Jugends Reichsjugendführer («riksungdomsfører») Baldur von Schirach, og den 8. august 1940 ble han von Schirachs etterfølger. Han forserte militariseringen av Hitler-Jugend og omdannet HJs Streifendienst (patruljetjeneste) til en rekrutteringsorganisasjon for Waffen-SS. I 1944 ble han dekorert for sin innsats for Det tyske rike.

Under de siste krigsukene kommanderte Axmann sammenraskede elementer fra HJ som del av «Folkestormen» (Volkssturm) i forsvarskampene mot de sovjetiske armeer som rykket frem mot og inn i Berlin. Kort etter Hitlers selvmord i mai 1945 flyktet han sammen med Martin Bormann fra Førerbunkeren i Berlin. Han ble offisielt erklært for død, men levde uoppdaget under dekknavnet «Erich Siewert» i Mecklenburg. I desember 1945 ble han avslørt i Lübeck og arrestert.

I april 1949 ble Artur Axmann dømt til tre års fengsel, og i august 1958 ble han også dømt til en pengestraff på 35 000 tyske mark for å ha «hisset opp ungdommen».

Annet[rediger | rediger kilde]

Da Artur Axmann besøkte Oslo i 1941, deltok han i et fakkeltog og stort møte i Colosseum kino 1. februar. Mens Himmler dro nordover, åpnet Axmann Hitler-Jugend-utstillingen «Tysklands ungdom» i Håndverkeren.^[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000121, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62w4zst, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Axmanns besøk i Oslo

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Artur Axmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Intervju med Axmann, 10. oktober 1947

[hash-58eb3ac678d3ffd0c589b1e18de75a2f0d6be6aa-1] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000121, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4882eb5f412b3e5961f07682f40d297b4deed764-2] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62w4zst, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Axmanns besøk i Oslo

[1]

[2]

[3]