Arthur Alliksaar
| Arthur Alliksaar | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. apr. 1923[1][2] Tartu[3] | ||
| Død | 12. aug. 1966[1][2] (43 år) Tartu[4] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, oversetter, skribent | ||
| Utdannet ved | Hugo Treffner-gymnaset | ||
| Nasjonalitet | Estland | ||
| Språk | Estisk[5] | ||
Artur Alliksaar (født 15. april 1923 i Tartu, død 12. august 1966) var en estisk lyriker.
Han gikk på gymnaset, og arbeidet deretter en periode ved jernbanen, slik faren gjorde. I 1942 begynte han jus-studier ved Universitetet i Tartu, men disse ble avbrutt på grunn av krigen. Han deserterte fra østfronten i 1944, og vente hjem for å gjenoppta arbeidet ved jernbanen. Fra 1949 til 1957 satt han i sovjetisk fangenskap, av grunner som han selv oppfattet som politiske. Etter frigivelsen i 1957 ble han nektet å vende tilbake til Estland, og bosatte seg i Vologda oblast. Han vendte likevel hjem til Tartu i 1958, og arbeidet der som arbeider i bryggeri, på anlegg og ved jernbanen. I tillegg til fangenskap måtte han også utholde fattigdom, husnød og sykdom i familien. Selv døde han av kreft i tarmen.
Hans lyrikk er innovativ, systemkritisk og preget av frie vers og ordspill. Han hyller individets frihet, og har i ettertid blitt beundret av kolleger for sin frie, engasjerte og bohemaktige holdning.
Selv om bare få av diktene ble utgitt i hans levetid, hadde han et navn som forfatter. Ett skuespill som han skrev, Nimetu Saar (Navnløs øy), ble framført i hans levetid. En komplett utgave av hans dikt ble utgitt i 1997, og ble en bestselger: Päikesepillaja (Overstrømmende solskinn).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125597907; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 125597907.