Arrows teorem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arrow’s teorem, Arrow’s paradoks, viser at ingen valgsystem kan overføre individuelle preferanser til sosial rangering og samtidig tilfredsstille mulige kriterier med minst tre valgmuligheter. Disse kriteriene kalles Pareto effisiens. Teoremet er sentralt i valgteori og videreutviklet ved Gibbard–Satterthwaite teorem.

Teoremet er fremsatt av øonomen Kenneth Arrow i sin doktoravhandling og bok i 1951 Social Choice and Individual Values. Doktoravhandlingen har titelen "A Difficulty in the Concept of Social Welfare".[1] Arrow var medmottager av Nobelprisen i økonomi i 1972.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arrow, K.J., "A Difficulty in the Concept of Social Welfare", Journal of Political Economy 58(4) (August, 1950), pp. 328–346.