Isle of Arran
- «Arran» omdirigeres hit; se også Árran, lulesamisk senter
| Isle of Arran | |||
|---|---|---|---|
| Eilean Arainn | |||
 Arran i solnedgang | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Øygruppe | Firth of Clyde | ||
| Areal | 432 km² | ||
| Høyeste punkt | Goat Fell (874 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Skottland | ||
| Region | North Ayrshire | ||
| Største bosetning | Lamlash | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 4 629 (2011) | ||
| Befolkningstetthet | 10,72 | ||
| Befolkningstetthet | 10,72 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Isle of Arran 55°34′39″N 5°14′15″V | |||
Isle of Arran (skotsk-gælisk: Eilean Arainnhør ), eller kun Arran, er en øy i skotske sundet Firth of Clyde på vestkysten av Skottland og ligger i regionen North Ayrshire. Den er den største øya i Firth of Clyde og den sjuende største skotske øya med 432 km2. Historisk sett en del av Buteshire, den er i enhetsrådsområdet av Nord-Ayrshire. I folketellingen i 2011 hadde øya 4 629 innbyggere. Selv om den kulturelt og fysisk ligner på Hebridene, er den adskilt fra dem ved halvøya Kintyre. Den fremste byen er Brodick, som har fergeforbindelse med Ardrossan på fastlandet. Den er tidvis referert til som «Skottland i miniatyr» ved at øya er delt i høyland- og lavland-områdene ved Highlandforkastningen og har blitt beskrevet som en «geologs paradis».[1]
Arran har vært kontinuerlig bebodd siden tidlig i neolittisk tid. Tallrike forhistoriske levninger er funnet. Fra 600-tallet og utover bosatte folk fra Irland, som snakket et goidelske språk, der, og det ble et senter for religiøs aktivitet. I den mer urolige vikingtiden var det mange norrøne folk som bosatte seg, og mange av stedsnavnene har norrøn opprinnelse, og den norske kongen krevde autoritet. Kong Håkon Håkonsson besøkte øya i 1263 i forbindelse med at den skotske kongen krevde suverenitet over de norske øyene. Besøket endte i slaget ved Largs etter at den norske flåten hadde samlet seg ved Lamlash. Highland Clearance eller utrenskningen av Høylandet på 1800-tallet førte til en betydelig avfolking og slutten på gæliske språk og tradisjonell livsstil. Økonomien og befolkningen tok seg opp på begynnelsen av 2000-tallet. Hovedindustrien er turisme, men økningen av turisme og salg av feriehus, den nest høyeste andel av slike boliger i Storbritannia, har ført til mangel på rimelige boliger for fastboende på øya.[2] Det er et mangfold av dyreliv, inkludert tre arter av trær som er endemiske i området. Øya består av mange stier langs kysten, mange åser og fjell, skogkledde områder, elver, små innsjøer og strender. De viktigste strendene er ved Brodick, Whiting Bay, Kildonan, Sannox og Blackwaterfoot.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
De fleste av øyene i Skottland har vært bosatt fortløpende av folk som har praktisert minst fire ulike språk siden jernalderen. Derfor har navnene på mange øyer mer enn én mulig opprinnelse, inkludert Arran. Stedsnavnforskeren Mac an Tàilleir (2003) har sagt at navnet «sies å være ubeslektet» til de av Arranmore eller Aranøyene i Irland, som kommer fra irske Árainn som betyr «nyreformet», selv om han ikke utelukker denne avledningen.[3]
Uvanlig for en skotsk øy, har forskerne Haswell-Smith (2004) og William Cook Mackenzie (1931) foreslått en brittonsk avledning og en betydning av «høy plass» (jf. mellomwalisisk aran) som i det minste samsvarer med geografien – Arran er betydelig høyere enn hele landet som umiddelbart omgir den langs kysten av Firth of Clyde.[1][4]
Eventuelle andre brittonsk stedsnavn som kan ha eksistert, kanskje bortsett fra Mayish,[5] ble senere erstattet på Arran da de goidelske-talende gælerne spredte seg fra Irland, via deres tilstøtende kongedømme Dalriada.
I løpet av vikingtiden ble øya, sammen med de fleste andre skotske øyene, bosatt av nordboere som snakket norrønt, og det norske kongedømmet tok egeninteresse i øynene. Det er mulig at i den norrøne tiden ble Arran omtalt som Herrey eller Hersey av nordmennene. Som et resultat av den norrøne innflytelsen er det mange nåværende stedsnavn på Arran som er av norrøn opprinnelse.<ref<Downie (1933) s. 38–39.</ref>
Landskap[rediger | rediger kilde]
Arran kan grovt sett deles i to av veien som går fra Brodick på østsiden til Blackwaterfoot på vestsiden. Sør for denne linjen er landskapet dominert av nokså lave åser (opp til 500 meters høyde) med betydelig jordbruksareal og heier, mens den nordlige deler er mer alpin med U-daler og kvasse egger, fjelltoppene er også høyere her. Høyeste punkt er Goat Fell på 874 moh, flere andre topper er også over 800 meter. Mye av fjellene består av løs sandstein og erosjonen er betydelig. I sørøst, like utenfor Lamlash, ligger den lille øya Holy Isle der det tidligere lå et kloster. Denne eiendommen er nå brukt av lamaister som et kloster og kurssenter.
Klima[rediger | rediger kilde]
Øya har et oseanisk klima preget av svært milde vintre, ved havnivå forekommer frost sjelden og selv på de høyeste fjelltoppene er det uvanlig at snø blir liggende i noe særlig mengde. Dette gjør at mange frost-følsomme planter kan overleve her, og i hagene på øya ser man ofte planter som blir forbundet med sørligere strøk, for eksempel palmeliljer og eukalyptus.
Natur[rediger | rediger kilde]
Øya har store arealer av lyng- og grasdominerte heier med ganske lite løvskog. I de siste ti-årene har det kommet til betydelige arealer av plantet barskog. Jordbruksarealer finnes hovedsakelig på den sørlige delen. Øya har flere innsjøer, elver og myrområder. Rundt øya er det betydelige gruntvannsområder hvor man kan se oter, en ganske stor bestand av steinkobbe og mange sjøfugler. Innlandet har en stor bestand av hjort som det drives en betydelig jakt på, det blir også jaktet på skotsk lirype og fasaner. Andre særpregede arter er fjellrype (som nå kanskje er utdødd) og kongeørn, som finnes i de fjellrike områdene i nord, og det europeiske ekornet, som i skogområdene på Arran ennå ikke har blitt fortrengt av den innførte, amerikanske arten østamerikansk gråekorn. Det er beskrevet tre arter i asalslekten (Sorbus) som synes å være endemiske for Arran, men disse er bare kjent i noen få eksemplarer.[6]
Landsbyer og bosetninger[rediger | rediger kilde]
- Blackwaterfoot
- Brodick
- Catacol
- Corrie
- Dougarie
- Kildonan
- Lagg
- Lamlash
- Lochranza
- Machrie
- Pirnmill
- Sannox
- Shiskine
- Tormore
- Whiting Bay
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Det tradisjonelle jordbruket har mistet mye av sin betydning, men det drives fortsatt en del småskala matproduksjon, blant annet et ysteri ved Brodick. I Lochranza i nordvest er det et whisky-destilleri. I dag er turisme blitt en svært viktig næringsvei. Øya ligger kort vei fra Glasgow og mottar mange besøkende særlig i helger og ferier. Det er her tallrike hoteller og bed and breakfast-overnattinger. Øya har flere golfbaner, og Brodick Castle ved Brodick er en betydelig turistattraksjon. Av historisk interesse er flere forholdsvis godt bevarte megalittiske grav-anlegg, og et middelaldersk slott i Lochranza. I utmarksområdene er det et betydelig nettverk av stier som brukes av fotturister.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Haswell-Smith (2004) s. 11–17.
- ^ «Housing crisis on Arran leaves hundreds of islanders without homes», The Guardian. 22. april 2019.
- ^ Mac an Tàilleir, Iain (2003): Ainmean-àite/Placenames Arkivert 6. mars 2021 hos Wayback Machine.. (pdf) Pàrlamaid na h-Alba.
- ^ Mackenzie, William Cook (1931): Scottish Place-names. K. Paul, Trench, Trubner & Company. s. 124.
- ^ Mac an Tàilleir, Iain: «Gaelic Place Names (K-O)» (PDF). The Scottish Parliament. Arkivert fra originalen (PDF) den 16. november 2018.
- ^ Robertson, A. og Sydes, C. (2006). «Sorbus pseudomeinichii, a new endemic Sorbus (Rosaceae) microspecies from Arran, Scotland» (PDF). Watsonia. 26: 9–14. ISSN 0043-1532.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Beare, Beryl (1996): Scotland. Myths & Legends. Avonmouth. Parragon. ISBN 0-7525-1694-9
- Coventry, Martin (2008): Castles of the Clans. Musselburgh. Goblinshead. ISBN 978-1-899874-36-1
- Downie, R. Angus (1933): All About Arran. Glasgow. Blackie and Son.
- Hall, Ken (2001): The Isle of Arran. Catrine. Stenlake Publishing. ISBN 978-1-84033-135-6
- Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh. Canongate. ISBN 1-84195-454-3
- Holmer, N. (1957): The Gaelic of Arran. Dublin. Dublin Institute for Advanced Studies.
- Johnstone, Scott; Brown, Hamish; & Bennet, Donald (1990): The Corbetts and Other Scottish Hills. Edinburgh. Scottish Mountaineering Trust. ISBN 0-907521-29-0
- Keay, J., & Keay, J. (1994): Collins Encyclopaedia of Scotland. London. HarperCollins. ISBN 0-00-255082-2
- McKirdy, Alan Gordon, John & Crofts, Roger (2007): Land of Mountain and Flood: The Geology and Landforms of Scotland. Edinburgh. Birlinn. ISBN 978-1-84158-357-0
- Murray, W.H. (1973): The Islands of Western Scotland. London. Eyre Methuen. SBN 413303802
- Noble, Gordon (2006): Neolithic Scotland: Timber, Stone, Earth and Fire. Edinburgh University Press. ISBN 0-7486-2338-8
- Ó Dochartaigh, C. (1997): Survey of the Gaelic Dialects of Scotland. Dublin. Dublin Institute for Advanced Studies.
- Taylor, J. (1887): Great Historic Families of Scotland vol 2. London. J.S. Virtue & Co.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Isle of Arran – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Isle of Arran hos Wikivoyage - Informasjon om Arrans gangerveier og stier
- Besøksguide om hendelser, trasport og overnatting
- Arran sett fra verdensrommet, NASA
- The Isle of Arran Heritage Museum
- The Arran Banner Arrans lokalavis
