Arnold Hansen
| Arnold Hansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. feb. 1912 | ||
| Død | 15. feb. 1949[1] (36 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Kolbotn kirke[2] | ||
| Utmerkelser | Krigskorset med sverd[3] | ||
Arnold Halvor Hansen (1912–1949) var en norsk motstandsmann. Han er kjent for sin innsats i hjemmestyrkene under andre verdenskrig og ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse.
Hansen var murerarbeider og bodde i Oppegård. Under okkupasjonen kom han med i motstandsarbeid. Hansen tjenestegjorde som jeger og våpeninstruktør i Milorgs distrikt 13, Oslo og omegn.
Mot slutten av krigen ble Hansen livstruende skadet i en tysk aksjon mot Milorg. Den 4. april 1945 gikk Gestapo til aksjon og arresterte tre mann. Hansen gjorde et utfall mot tyskerne og i kampen som fulgte ble han skutt og alvorlig skadet. Utfallet gjorde det mulig for de to andre Milorg-medlemmene å unnslippe. Hansen ble lammet og havnet på sykehus, men fikk dårlig behandling og tilstanden forverret seg.
I statsråd 16. november 1945 ble Hansen tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats. Forsvarsdepartementet uttalte at «Arnold Hansen har vist et fremrakende [sic] mot og en enestående selvoppofrelse og at han dermed har gjort seg fortjent til vår høieste krigsdekorasjon – Krigskorset m/sverd.»[4] Saken vakte en viss oppmerksomhet, da Hansen regnes som den eneste fra hjemmestyrkene som ble tildelt Krigskorset. Utmerkelsen ble overlevert av Forsvarssjefen, general Otto Ruge, allerede 3. november.[5]
Hansen døde i 1949 etter fire års sykeleie.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 16. februar 1949[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, «Arnold Hansens begravelse», utgitt 21. februar 1949[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, utgitt 15. februar 1949[Hentet fra Wikidata]
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 149–151.
- ^ «Det eneste krigskors til H.S. Arnold Hansen fra D.13 dekorert», Verdens Gang, 5. november 1945, s. 1.
- ^ Verdens Gang, 16. februar 1949, s. 8.