Arne Sigve Klungland
| Arne Sigve Klungland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juli 1950 Flekkefjord (Vest-Agder) | ||
| Død | 5. apr. 2004 (53 år) Stavanger (Rogaland) | ||
| Beskjeftigelse | Politibetjent, bussjåfør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Politiets hederskors | ||
Arne Sigve Klungland (1950–2004) var en norsk politiførstebetjent og bussjåfør. Han mistet livet under NOKAS-ranet den 5. april 2004, da han rykket ut med politiets kommandobil og ble truffet av en kule fra et AG-3-gevær.[1] I 2005 ble Klungland posthumt tildelt Politiets hederskors.[2]
NOKAS-ranet[rediger | rediger kilde]
Under NOKAS-ranet den 5. april 2004, hvor ranere satte fyr på en lastebil utenfor politistasjonen, rykket Klungland ut i politiets kommandobil. Som operativ uteleder var han på vei for å avklare situasjonen da bilen ble beskutt av Kjell Alrich Schumann, en av ranerne, med en AG-3. Klungland ble truffet i hodet av en av kulene og døde i bilen kort tid etterpå.[3]
Tidlig liv og familie[rediger | rediger kilde]
Klungland ble født i Flekkefjord som sønn av postmann Alf Oskar Klungland (1909–1991) og slakteriarbeider Anna Klungland født Sigersvold (1913–2001). Han vokste opp i Abaldalen sammen med søsteren Elin. I 1977 giftet han seg med Aslaug Klungland, og sammen fikk de to barn.[1]
Lokalt engasjement[rediger | rediger kilde]
Klungland var engasjert i det lokale kristne arbeidet blant annet gjennom pinsemenigheten Klippen og bidro til etableringen av en pinsemenighet på Hommersåk, før han engasjerte seg ved Riska Bedehus. Klungland var opptatt av samarbeid og enhet blant menighetene i området og ønsket å inkludere ungdommene i menighetsarbeidet. Han var med i konfirmasjonsarbeid[1] Klungland var en sentral person i lokalt nødhjelpsarbeid der man samlet inn mat og klær i Rogaland og kjørte det til trengende Ukraina, og han deltok både i innsamlingsarbeidet i forkant og som bussjåfør til Kyiv i 1997 og i 1999.[4][5]
Etter NOKAS-ranet har sønnen Kjetil holdt foredrag om hendelsen og faren sin over hele landet. Klungland var en troende politiførstebetjent som var opptatt av tilgivelse. Familien har valgt å tilgi ranerne som tok livet av Klungland, et valg begrunnet i deres kristne tro og ønske om å leve i fred og forsoning.[6]
Politikarriere[rediger | rediger kilde]
Etter å ha fullført sin utdanning ved Politihøgskolen i Oslo i 1973, begynte Klungland sin plikttjeneste ved Manglerud politistasjon før han fikk fast ansettelse ved Stavanger politikammer i 1975. Han tjenestegjorde som operativ uteleder i syv år og var også hovedveileder for politistudentene i Stavanger i flere år.[7] For sin fremragende innsats og som politiførstebetjent, mottok Klungland Politiets hederskors i 2005.[3][2]
I tillegg til sitt arbeid som politibetjent, ble Klungland hundefører. Han arbeidet med politihunder i ulike operasjoner, inkludert søk etter savnede personer og konfronterende situasjoner med kriminelle.[1]
Han arbeidet for å styrke samhandling og koordinering mellom nødetatene, spesielt politi, brannvesen og ambulansetjenesten. I begynnelsen av 1980-årene, mens han arbeidet som hundefører, var Klungland medvirkende i å organisere og koordinere ulike nødetater under redningsaksjoner.[1]
Redningstjenesten[rediger | rediger kilde]
Klungland var engasjert i flere frivillige organisasjoner. Han var aktiv i Røde Kors i mange år, og medvirket i skredredningstjenesten på Sør- og Vestlandet. Han var leder for plan- og beredskapsavdelingen i politiet i stavanger og bidro i utviklingen av politiets redningstjeneste.[1] Han var redningsleder i flere store rednings- og leteoperasjoner[7]
Bussjåfør[rediger | rediger kilde]
Klungland var også en bussjåfør, og kjørte for Haga Bussferie, senere Sverre Haga AS, som betjente både faste ruter og spesialturer for ulike grupper og organisasjoner. Han foretrakk turer med kristent regi rundt om i Norge og ble spesielt populær blant pensjonister. Klungland var en fast følgesvenn for pensjonister i Riska menighet, hvor han ikke bare var sjåfør, men også en dedikert guide som bidro til å berike turenes opplevelse. Han kjørte også turer til utlandet, inkludert blant annet Sverige, Danmark, Polen og Ukraina. I tillegg til sitt arbeid som bussjåfør, engasjerte Klungland seg i lokal nødhjelpsarbeid ved å kjøre mat og klær til trengende i Ukraina.[1]
Begravelsen[rediger | rediger kilde]
Etter Klunglands død ble det avholdt en minneseremoni fra Stavanger domkirke, hvor mange offisielle representanter deltok. Begravelsen ble sendt på fjernsyn. Det var rundt 600 politifolk tilstede under begravelsen. Han ble begravet fra domkirken den 14. april 2004.
Etter drapet[rediger | rediger kilde]
Drapet på Klungland bidro til at NOKAS-ranet fikk etterforskningsstatus som et ran med dødsfølger, og alle tilgjengelige politiressurser ble mobilisert i jakten på ranerne.
I 2005 ble Klungland posthumt tildelt Politiets hederskors.[2]
I 2006 ble det avduket en bronseplakett i Stavanger til minne om Klungland.[8][9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g Sandal, Frode (2005). Jeg går først : Arne Sigve Klungland hadde bestemt seg for å nyte livet, drømmen ble knust av en Nokas-raner. Lunde. ISBN 8252048870.
- ^ a b c Helsigneng, Terje (27. september 2012). «Fjerner politiets høyeste hedersutmerkelse». VG (norsk). Besøkt 25. mars 2024. «Tre polititjenestemenn som har blitt skutt og drept i tjeneste har derimot fått Politiets hederskors – og da som Post Mortem: [---] Politiførstebetjent og operativ leder Arne Sigve Klungland (53) som ble skutt og drept av en rekke skudd fra et AG3-gevær mot bilen han satt under Nokas-ranet i Stavanger 5. april 2004.»
- ^ a b Widerøe, Rolf J (2010). Dødsranet. Gyldendal. ISBN 9788205401822.
- ^ «Sender busslast med mat og klær til Ukraina». Sandnesposten, 19. april 1999
- ^ «Bygda i sjokk». Sandnesposten, 7. april 2004.
- ^ Mortvedt, Ole Martin (5. oktober 2019). «Valgte å tilgi farens drapsmann». www.politiforum.no. Besøkt 26. mars 2024.
- ^ a b «Et engasjert medmenneske har gått bort». Brann & Redning. 3. februar 2004. Besøkt 27. mars 2024.
- ^ NRK (5. april 2006). «Klungland-plakett avduket i dag». NRK. Besøkt 27. mars 2024.
- ^ «Klunglands sønn avduket minnesmerke». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 5. april 2006. Besøkt 27. mars 2024.