Arne Qvenild
| Arne Qvenild | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. sep. 1909[1][2] Trondheim[1] | ||
| Død | 12. feb. 1984[2] (74 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Deltagermedaljen | ||
Arne Qvenild (født 20. september 1909, død 12. februar 1984) var norsk forretningsmann, major og motstandsmann under den andre verdenskrig. Han var født i Trondheim, utdannet i Tyskland og arbeidet en tid i Oslo.
Qvenild var distriktssjef for Milorg i Telemark. Dette ble først kjent ved frigjøringen i 1945, fordi han til da levde ganske anonymt som gårdsarbeider på Borgestad gård som var eid av hans svigerfar Erik Cappelen Knudsen. Qvenild var i 1942 hovedmann i en dramatisk aksjon sammen med bl.a. Gudrun Cappelen, Kristian Aubert og Torolf Prytz jr.. Arne Qvenild var forkledd som Gestapo og fikk – med stor fare for sitt eget liv – bløffet og smuglet sin svoger Didrik «Dixe» Cappelen ut av fengselet i Åkebergveien i Oslo. Dermed unngikk Cappelen å bli henrettet av nazistene på grunn av motstandsarbeid i Telemark.
Qvenilds uvanlige mot og dristighet i aksjoner overfor nazistene, ble først kjent etter frigjøringen. Han ble tildelt den norske Deltagermedaljen og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.[3]
Qvenild var gift med Hilda (født Tostrup Knudsen) (1915–1995). De bodde etter 1945 nær Borgestad og fikk fire barn. I 1948 etablerte han, samt eide og ledet, en norsk sponplatefabrikk i Porsgrunn, senere omdannet til fabrikken Grenland Pappemballasje AS. Etter krigen var han også major og distriktssjef for Heimevernet til 1956. Qvenild var formann i Telemark Fuglehundklubb og Skien Klubselskap.
Det står en portrettbyste av Qvenild på Borgestad. Han var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsinnsats.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Arne Qvenild, (20.september 1909 - 12.februar 1984)»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Britiske utmerkelser til norske og en svensk statsborger for fortjenester under krigen», Verdens Gang, 21. juli 1948.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med dødsdom hengende over seg kom Skiensmann ut av fengselet», avisen Varden, Skien, lørdag 27. januar 1962
- Chr. A.R. Christensen: Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, Oslo 1965, side 62-77 med bl.a. rekonstruksjonstegninger fra redningsaksjonen i 1942
- Jon Birkenes: Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45, Byminner 18, Skien 1982, side 303 med 28 sidehenvisninger bl.a. til sidene 143 og 145 med fotografier [1]
- Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [2] Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.
- Ronald Haakonsen m.fl. (redaksjon): Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien Historielag, Skien 1995, side 13, 116-118 («"Gestapist" reddet dødsdømte Cappelen»), 123, 125, 137, 140 m.fl.
- Wilhelm Münter Rolfsen: Usynlige veier. Fra Edderkoppens og flyktningeksportens historie' (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62-66 [3]
- Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 127-129 med Qvenilds egenhendige beretning i 1970 om da han den 30. januar 1942 reddet Dixe Cappelen ut av fengselet i Åkebergveien, Oslo. Samme bok side 125-126 har rekonstruksjonstegninger fra redningsaksjonen.
- Didrik ("Dixe") Cappelen: «Et februarbrev til Jens Christian Hauge», Slekt og data, nr 1–2013, Oslo 2013, side 18-20 (om Dixe Cappelens flukt i 1942 og med bilder)
- Hans Cappelen: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», medlemsbladet Ætt og Annet nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (om bl.a. slektskapsforhold)
- Hans Cappelen:"En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021, særlig kapittel 5, side 19-24.