Armstrongs grense

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grafisk fremstilling av atmosfærens trykk. Armstrongs grense er den øverste av de to lilla linjene.

Armstrongs grense er den høyden hvor luftrykket er så lavt (0,0618 atmosfærer) at vannets kokepunkt er lik normal kroppstemperatur på 37 °C.

Begrepet har sitt navn etter den amerikanske militærlegen Harry George Armstrong som var den første som fastslo grensen. Høyden det er snakk om ligger mellom 18 900 – 19 400 meter. Uten trykkdrakt vil væsker på overflaten av kroppen og i lungene begynne å koke, og etter 15 sekunder vil bevisstløshet inntre. Kunstig oksygentilførsel vil ikke kunne holde et menneske i live i mer enn noen få minutter.

Under et uhell i 1966 ved NASAs Manned Spacecraft Center (MSC - nåværende Lyndon B. Johnson Space Center) ble romdrakt-tekniker Jim Le Blanc - iført en Apollo-type romdrakt - utsatt for nesten vakuum (mindre enn 1 psi) da romdrakten hans fikk en lekkasje under testing i vakuum-kammer. Han mistet bevisstheten etter 14 sekunder, omtrent den tiden det tar før oksygenet i blodet er oppbrukt. Teknikerne fikk raskt gjenopprettet normalt lufttrykk i kammeret, og Le Blanc kom uskadd fra hendelsen. Han fortalte etterpå at det siste han husket før han besvimte var at spyttet på tungen kokte.[1]

En utbredt myte er at ved trykk lavere enn Armstrongs grense vil blodet i årene begynne å koke, men dette stemmer ikke. Huden er sterk nok til å holde oppe kroppens innvendige trykk slik at blodomløpet aldri utsettes for så lavt trykk – selv ved absolutt vakuum.[2] Hvis personen har pustet nitrogenholdig luft vil nitrogenbobler kunne frigjøres i blodet og forårsake trykkfallsyke (dykkersyke).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Relaterte lenker[rediger | rediger kilde]