Arminianisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arminianisme er en soteriologisk lære innen den protestantiske kristendommen basert på de teologiske ideene til den reformerte hollandske teologen Jacobus Arminius (15601609) og hans etterfølgere remonstrantene. Doktrinene innen arminianismen er en del av læren i mange evangelisk-protestantiske trosretninger. Den anglikanske presten John Wesley var påvirket av læren og derfor er kanskje arminianismen mest tydelig i metodismen.

Arminianismen bekjenner seg til disse prinsippene.

  • Det er umulig for et menneske å forsøke å oppnå frelse i egen kraft.
  • Frelsen er oppnåelig på grunn av Guds nåde og kan ikke bli nådd som følge av gode gjerninger.
  • Menneskelig bestrebelse kan ikke føre til frelse.
  • Guds utvelgelse blir gjort ut i fra om mennesket trorJesu Kristi offer og hans herredømme.
  • Kristus forsonet seg på vegne av alle mennesker.
  • Guds nåde gis ikke til dem som frivillig fornekter Kristus.
  • Frelsen kan mistes dersom personen ikke lever i tro.

Begrepet arminianisme blir mest brukt for å beskrive trosretninger som følger den opprinnelige læren til Arminius, men det blir også brukt som et samlebegrep for meningene til Hugo Grotius, John og Charles Wesley. Man kan dele arminianismen inn i to hovedgrupperinger: klassisk arminianisme som følger Armanius' lære og wesleyansk arminianisme som følger John Wesleys lære. Wesleyansk armanianisme er noen ganger synonymt med metodisme. Mange kritikere hevder at arminianismen inkluderer pelagianisme i sin lære, men tilhengere av begge hovedretningene er sterkt uenig i dette.