Arkivvitenskap
Arkivvitenskap, ofte kalt arkivkunnskap eller arkivstudier, er faget om lagring, katalogisering og gjenfinning av dokumenter. Faget utviklet seg fra diplomatikken. Arkivvitenskap omhandler også teknikk for bevaring av dokumenter samt restaurering av skadete dokument. Nylig har arkivkunnskap også tatt opp i seg digitale katalogiseringsmetoder og bevaring av digitale arkiv. Faget er beslektet med bibliotek- og informasjonsvitenskap.
Denne vitenskapelige tradisjonens tidligste opprinnelse er ukjent. Imidlertid kan vi nevne de eldste kjente historiske bøker om emnet. Disse arkivvitenskapens tidligste forgjenger var trykt i 1571, men sannsynligvis allerede skrevet under den tidligere halvparten av 1500-tallet. Forfatteren, den tyske adelsmannen Jacob von Rammingen, kan kanskje betraktes som "far" for denne akademiske fag. Han grunnla en arkiveringstradisjon som i Tyskland overlevde minst et par århundrer. Arkivteorien ble for første gang formulert av ham.[1]
En bok som hadde en enorm innflytelse var Handleiding voor het ordenen en beschrijven van archieven, av Muller, Feith og Fruin. Boken kom ut i 1898 og er oversatt til flere språk.
De mest innflytelsesrike forfattere på 1900-tallet var den britiske Hilary Jenkinson (A manual of archive administration, 1922) og den amerikanske Theodore R. Schellenberg (Modern archives, 1956). Blant de mer prominente arkivvitenskapelige forfattere de siste tiårene kan vi nevne Terry Cook, University of Manitoba.
[rediger] Eksterne lenker
- Arkivar.no
- Tidsskriftet arkiv
- Utdanning.no sin av arkivar
[rediger] Litteratur
- Anne Mette Dørum: Arkivkunnskap Cappelen 1999 ISBN: 82-02-17317-5
- Ivar Fonnes: Arkivhåndboken for offentlig forvaltning Riksarkivet i Norges skrifteserie 2009 ISBN 978-82-446-1295-1
