Arkimedes' prinsipp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Submerged-and-Displacing.svg

Arkimedes' prinsipp er betegnelsen på den klassiske loven om oppdrift og ble formulert av grekeren Arkimedes fra Syrakus i Italia:

Oppdriftskraften er like stor som vekten som legemet presser bort.

Vekten av den omplasserte væsken er direkte proporsjonal til volumet av den omplasserte væsken (særlig om den omkringliggende væsken har uniform tetthet). Derfor vil legemet med størst volum blant like store legemer ha størst oppdrift.

Vi kan tenke oss at en stein veier 10 newton når den henger i en streng i vakuum. Dersom vi videre tenker oss at steinen senkes ned i vann, og at vannet som presses bort veier 3 newton, vil kraften som steinen virker på strengen med være: 10 newton − 3 newton = 7 newton.

Tettheten til legemet som senkes ned relativt til tettheten av væsken, kan man lett finne uten å måle volumet:

\mbox{Relativ tetthet} = \frac { \mbox{Vekt} } { \mbox{Vekt} - \mbox{Vekt i nedsunket tilstand} }

Se også[rediger | rediger kilde]