Arkaiske greske alfabeter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Navnet «Perikles» (Περικλες Χσανθιππο) i den samtidige athenske stavingen på en ostrakon (potteskår). Sammenlign med klassiske Περικλῆς Ξανθίππου).

Arkaiske greske alfabeter henviser til tiden før det klassiske greske alfabetet med 24 bokstaver som er standard i dag. Det eksisterte mange lokale varianter av det greske alfabetet i antikkens Hellas i løpet av den arkaiske og tidlig klassisk tid. Først rundt 400 f.Kr. ble disse erstattet av det nevnte standardiserte greske alfabetet med 24 bokstaver.

Alle former av det greske alfabetet var opprinnelig basert på den felles og delte fortegnelsen av 22 symboler av det fønikiske alfabetet, men med unntaket av bokstaven Samekh. Dens greske motpart Ksi (Ξ) var benyttet kun i en undergruppe av greske alfabeter, og med det felles tillegget av Ypsilon for vokalen /u, ū/. [1][2] Den lokale, såkalte epikoriske alfabeter adskilte seg på mange måter: i bruken av konsonantsymbolene Χ, Φ og Ψ; i bruken av den innovative bokstaven for lange vokaler (Ω og Η), i fraværet eller tilstedeværelsen av H i dens opprinnelige konsonantfunksjon (/h/); i bruken eller ikke-bruken av bestemte arkaiske bokstaver (Ϝ = /w/, Ϙ = /k/, Ϻ = /s/); og i mange detaljer av de enkelte formgivningene av hver bokstav.

Systemet som i dag er kjent som den standardiserte greske alfabetet med 24 bokstaver var opprinnelig kun den regionale varianten innenfor de joniske byene langs vestkysten av Anatolia. Dette systemet ble offisielt akseptert og benyttet i Athen i år 403 f.Kr., og det førte til at de andre greske polis (bystater) fulgte etter; den meste av den greskspråklige verden i løpet av midten av 300-tallet f.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Woodard (2010), s. 26–46.
  2. ^ Jeffery (1961), s. 21ff.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brixhe, C. (1976): Le dialecte grec de Pamphylie. Documents et grammaire. Paris: Maisonneuve.
  • Jeffery, Lilian H. (1961): The local scripts of archaic Greece. Oxford: Clarendon.
  • Nicholas, Nick (2005): «Proposal to add Greek epigraphical letters to the UCS». Technical report, Unicode Consortium, 2005 (PDF)
  • Poinikastas – Epigraphic Sources for Early Greek Writing. Epigrafisk nettsted basert på arkivene til Lilian Jeffery, Universitet i Oxford.
  • Threatte, Leslie (1980): «The grammar of Attic inscriptions» i: Phonology. Berlin: De Gruyter.
  • Voutiras, E. (2007): «The introduction of the alphabet» i: Christidis [Christidēs], A.-F. [Anastasios-Phoivos]: A history of ancient Greek: from the beginnings to late antiquity. Cambridge. s. 266–276. Revidert og utvidet oversettelse av den greske utgaven. (Christidis er redgaktør av oversettelsen, ikke originalen av 2001.)
  • Wachter, R. (1998): «Eine Weihung an Athena von Assesos 1657» i: Epigraphica Anatolica 30: 1.
  • Willi, Andreas (2008): «Cows, houses, hooks: the Graeco-Semitic letter names as a chapter in the history of the alphabet» i: Classical Quarterly 58 (2): 401–423. doi:10.1017/S0009838808000517.
  • Woodard, Roger D. (1997): Greek writing from Knossos to Homer: a linguistic interpretation of the origin of the Greek alphabet and the continuity of ancient Greek literacy. Oxford: Oxford University Press.
  • Woodard, Roger D (2006): «Alphabet» i: Wilson, Nigel Guy: Encyclopedia of ancient Greece. London: Routledge.
  • Woodard, Roger D. (2008): «Greek dialects» i: The ancient languages of Europe. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Woodard, Roger D. (2010): «Phoinikeia grammata: an alphabet for the Greek language» i: Bakker, Egbert J.: A companion to the ancient Greek language. Oxford: Blackwell.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.