Arkadij Plastov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
V. Sakerov:Arkadij Aleksandrovitsj Petrov
Traktorkjørerens måltid, 1951. På frimerke fra 1973.

Arkadij Aleksandrovitsj Plastov (russisk: Аркадий Александрович Пластов; født 19. januarjul./ 31. januar 1893greg. i det nåværende Uljanovsk oblast, død 12. mai 1972 samme sted) var en sovjet-russisk sosialistisk realistisk kunstmaler og bokillustratør.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Plastov ble født i landsbyen Prislonikha i det daværende guvernementet Simbirsk. Faren var ikonmaler. Plastov studerte fra 1914 ved billedhugger-avdelingen på Moskvas skole for maling, billedhugging og arkitektur. Etter tre år, i 1917, reiste han hjem til fødebyen. Der var han opptatt med å male bilder som viser naturen på stedet.

Plastov ble kjent for allmennheten i 1935 da han viste frem sjangermaleri som var fullt i samsvar med tidens strikse politisk-kunstneriske doktrine. Denne åpnet bare for verk som fulgte den sosialrealistiske stilen, og det i alle typer kunst. Plastov heroiserer livet i Sovjetunionen, og yter sitt i oppbyggingen av det sosialistiske samfunnet. Verkene er preget av hans kjennskap til landsbylivet i Sovjetunionen og hans kjærlighet til fedrelandet. De er kjennetegnet av livfulle, kraftige avbildinger, samt ypperlige håndverk. Som en følge av de hendelsene som forandret livet til folk i Sovjetunionen, viste Plastov i sine malerier khvordan landsbylivet hadde blitt endret av kollektiviseringen. Til modeller som hovedpersoner i sine verk valgte Plastov personer på hjemstedet.

Etter utbruddet av andre verdenskrig kom nye motiver inn i Plastovs kunst. Disse viser folkets lidelser under krigen. Flere verk viser kvinner, gamle mennesker og barn i arbeid på engene på kolkhozene. Etter verdenskrigen holdt Plastov seg til motiver som viste landsbylivet.

Maleriet Vår fra 1954 er karakteristisk for Plastovs verk. Det viser ei ung, naken kvinne som kler av ei jente ved ei hytte, trolig ei "banja" (tilsvarende den finske sauna). Det snør, og i bakgrunnen ser en snødekte beitemarker. Vår blir regnet som et vendepunkt i sovjetisk kunsthistorie. For første gang siden begynnelsen av sosialrealismen ble et verk som viste hverdagslivet utstilt, og det helt fritt for politisk innhold. Bildet var verken politisk aktuelt eller idealiserende, slik tilfellet var i Plastovs tidligere verk, de som glorifiserte kollektiviseringen. Den kunstneriske endringen, bare et år etter Stalins død, gjenspeiler den politiske oppmykingen i Sovjetunionen under Nikita Khrusjtsjov.

Plastov døde i fødebyen Prislonikha, 79 år gammel.