Arioso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arioso (flertall: ariosi) er solosang med instrumentalakkompagnement som er en blanding av fritt resitativ og metrisk sang.[1] Ariosi er mer sanglig og mindre dramatisk enn resitativet, men er samtidig en åpnere og mindre fastlagt musikkform enn arien.

Ariosi inngår vanligvis som satser i operaer, oratorier eller kantater og opptrer sjelden alene. Typiske tekster er for eksempel bibelord som ikke rimer, men som likevel har en mer lyrisk enn fortellende karakter. I en viss forstand kan man se på ariosoen som en etterfølger til den frie solomadrigalen.

Begepet oppsto på 1500-tallet sammen med de ovennevnte musikkformene og monodien.

Eksempler på ariosi[rediger | rediger kilde]

  • Mozarts Tryllefløyten: På starten av finalen i første akt synger presten (Sprecher) ariosoen «Sobald dich führt des Freundschaft Hand ins Heiligtum zum ew'gen Band».
  • Giordanos opera Fedora: Amor ti vieta sunget av Loris kan ses på som en moderne arioso.
  • Bachs sinfonia i kantaten BWV 156 er en arioso.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arioso», merriam-webster.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (en) A Dictionary of Music and Musicians/Arioso – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden
Wikisource (en) Complete Encyclopaedia of Music/A/Arioso – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden