Argostoli
Koordinater: 38°10′27″N 20°29′19″Ø
 ArgostoliΑργοστόλι |
|
 |
|
| Minnesmerke for den britiske administrasjonen i Argostoli | |
| Beliggenhet | |
  Argostoli
Argostoli på kartet over Hellas
|
|
| Periferi | Joniske øyer |
| Prefektur | Kefalonia og Ithaka |
| Befolkning | 12589 (2001) |
| Areal | 157,67 km² |
| Postnummer | 281 00 |
| Områdenummer | 26710 |
| Bilnummer | ΚΕ |
| Borgermester | Giorgos Tsilimidos |
| Hjemmeside | www.argostoli.gr |
Argostoli (moderne gresk Αργοστόλι, gammel gresk/Katharevousa: -ον, -on) har vært hovedstad og administrasjonssenter for Kefalonia, Hellas, siden 1757, etter som befolkningen flyttet fra den gamle hovedstaden Agios Georgios (også kjent som Kastro) for å utnytte handelsmulighetene som bød seg på grunn av den beskyttede bukten som Argostoli ligger ved. Argostoli utviklet seg til en av de travleste havnene i Hellas, som førte til velstand og vekst, men mellom 1866 og 1999 endret de administrative grensene lite. Som en følge av “Kapodistrias loven” fra 1997, dannet kommunene rundt byen en større Bykommunen Argostoli, som nå innbefatter stedene Spilia, Helmata, Kompothekrata, Lassi, Minies and ti tidligere landkommuner: Agona, Davgata, Dilinata, Zola, Thinia, Kourouklata, Nifi, Troyiannata, Faraklata and Farsa. Folketellingen i 2001 viste at en befolkning på 12,589 i Argostoli kommune. De største tettstedene var Argostóli (befolkning 9 037), Dilináta (739), Farakláta (411), and Kardakáta (362).
Innhold |
[rediger] Landsskap
Øst for Argostoli, ved enden av bukten, under St. George borgen, er Koutavos lagunen, der skilpadder (Caretta caretta) finner mat. Koutavos lagunen er nå et naturreservat, som en gang var en nesten ugjennomtrengelig sump hvor moskitos og malaria truet overalt. Under den britiske guvernøren på øyen, General Sir Charles James Napier, ble en trebro bygget over lagunen i 1813 av oberst Charles Philip de Bosset, en sveitsisk ingeniør som arbeidet for den britiske hæren..
Fire år seinere ble det bygget steinbuer og etter 26 år, ble hele broen bygget på nytt i stein. Den var i kontinuerlig bruk inntil 2005, men er nå stengt for trafikk, mens en venter på at den skal renoveres av det Greske kulturdepartementet. Nesten halvveis langs Drepano-broen står en steinsøyle bygget av britisk for å feire deres tilstedeværelse.
Kystveien ut av Argostoli til vest var kjent under den veneziansk perioden som ‘Piccolo Gyro’. Langs Piccolo Gyro, i Vlikha-området mot Lixouri, ligger ‘Svelger-hull’ i Katovothres, et geologisk fenomen. Sjøvann forsvinner under jorden og reiser under øyen, og kommer opp igjen rundt fjorten dager seinere i Karavomylos-området i Sami, etter å passert gjennom den nærtliggende, undergrunnsinnsjøen Melissani. Kraften of this sea water was harnessed, in 1835, til å drive en vannmølle. Videre langs Piccolo Gyro finnes fyret Agion Theodoron, gitt navn etter den lille kirken som ligger named after the small adjacent church. Mer alminnelig kjent som Fanari-fyret, dette ble også bygget under den britiske okkupasjonen, i 1829. Den opprinnelige bygningen ble ødelagt ved jordskjelvet i 1953. og den som nå fines ble bygget opp komplett med doriske søyler etter de opprinnelige tegningene.
Bygninger som ikke ble shattered av tysk bombing i 1943 ble ødelagt i 1953 av jordskjelvet som rasserte razed (ground) praktisk talt hele Kefalonia, bortsett fra Fiskardo området.
Vis-à-vis Arkeologiske museum finnes det rettsbygninger, opprinnelig satt opp av britene med stein fra et kyklopisk brudd fra nærliggende Krani. Langs Lithostroto, ved siden av den katolske kirken, er et lite museum (åpen noen morgener og de fleste kvelder) dedisert til soldatene fra Acqui divisjonen. Litt lengre bortenfor finnes Klokketårnet. Gjenoppbygget i 1985 til å huse den opprinnelige klokkemekanismen.
[rediger] Kommune distrikter
[rediger] Nærliggende steder
[rediger] Transport
Mellom Koutavos lagunen og Drepano-broen er den nye busstasjonen hvor det går bussruter som forbinder Argostoli med andre småbyer og noen landsbyer på øyen, og også Athen og Patras. Den gamle busstasjonen, rett forbi markedsbodene, vil sannsynligvis benyttes til en foreslått sjøflyrute som skal knytte Argostoli med Patras, som skal begynne våren 2006. Den viktigste fergehavnen, som knytter Argostoli til fastlandet (via Kyllini) og Zakynthos (også kjent som Zante) ligger ved siden av denne bygninge med Lixouri-fergen (en gang i timen om vinteren, to ganger i timen om sommeren) som legger til kai litt lenger vekke.
- Bilfergeforbindelse til Kyllini (fastlandet) og Zakynthos (Zante)
- Bilferge til Lixouri
- KTEL Bussrute Athens, via Kyllini, Patras og Corinth Canal broen
- Sjeldne bussruter til Poros, Sami, Skala, Fiskardo og forskjellige landsbyer langs ruten
- Hyppige sommerruter til Lassi
- Ingen bussrute til Kefalonia flyplass
- Rutefly til Zakynthos og Athen, charterfly om sommeren, via Kefalonia flyplass
- Sjøglyrute, Argostoli – Patras (planlagt fra våren 2006)
- Taxi fra Plateia Valianos og sjøkanten, bil- og motorsykkel/scooterutleie
[rediger] Historiske befolkningstall
| År | Befolkning i kommunen | Endring | Befolkning i bykjernen | Endring | Befolkningstetthet |
|---|---|---|---|---|---|
| 1981 | 7,164 | - | - | - | - |
| 1991 | 6,815 | -349/-4.87% | 9,918 | - | 63.99/km² |
| 2001 | 9,522 | 2,707/28.43% | 12,589 | 2,671/26.9% | 81/km² |
[rediger] Folk
- Christian Zervos (1889–1970), kunstsamler
- Ioannis Metaxas (1971–1941), diktator
- Antonis Tritsis (1937–1992), borgermester i Athen
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Argostoli – bilder, video eller lyd |
