Archaeology (album)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Archaeology
FormatCD
Artist, bandThe Rutles
Utgitt1996
Innspilt1996-1997 og 2002
Sjangerrock, komedie
Lengde49:45
PlateselskapVirgin Records, dvs. EMI
Produsent(er)Neil Innes & Steve James
Executive prod.: Martin Lewis
Anmeldelse(r)
http://www.allmusic.com/album/archaeology-r241291 link
Rutlesarch.jpg
Plass i kronologi
The Rutles (soundtrack)
(1978)
Archaeology
'

Archaeology er et album utgitt av den britiske komigruppa The Rutles. Like som gruppas tidligere album, inneholder albumet pastisjer av Beatles-låter. Albumet parodierer The Beatles' og er ment som en kommentar til utgivelsene av Anthology 1, Anthology 2 og Anthology 3.

Etter at de tre gjenlevende i The Beatles, Paul McCartney, Ringo Starr og George Harrison, gikk sammen om utgivelsen av tidlige studioopptak av kjente sanger fra Beatles-katalogen, kom også Neil Innes, John Halsey og Ricky Fataar til å ta opp igjen samarbeidet. David Battley var også med på innspillingen av albumet. I tillegg er avdøde Ollie Halsall, med på noen av sporene.

Innes, Halsey og Fataar kom sammen igjen i 1996 for å spille inn et nytt album, som de kalte Archaeology. Eric Idle ønsket ikke å delta, men kom senere til å bidra med en filmatisk kommentar The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch.

Fiktiv kronologi[rediger | rediger kilde]

Som The Beatles' Anthology skulle også Archaeology vise eksempler fra de ulike perioder i fiksjonsbandet The Rutles' karriere. Mange av sangene var faktisk sanger fra Neil Innes' personlige repertoar. George Harrison hilste kommentaren velkommen og oppfordret The Pre-Fab Four til å fortsette. Ifølge et intervju med Neil Innes i 1996, uttrykte Harrison: 'Sure. It's all part of the "soup"... .)

Ideen om en gjenforeningen kom opp i anledning Innes' opptreden i Los Angeles-festivalen "Monty Python: Lust For Glory!" for å feire deres 25års jubileum. Showet ble produsert av Martin Lewis for American Cinematheque. For anledningen spilte Neil Innes under navnet "Ron Nasty & The New Rutles" to konserter ved L.A.'s Troubadour Club. Han hadde med seg et lokalt Beatles-tributt band, og begge konsertene var utsolgt.

Etter suksessen fortsatte Lewis og Innes samarbeidet som skulle ende opp som prosjektet med Archaeology.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Selv om «We've Arrived», «Now She's Left You», «The Knicker Elastic King»,«Joe Public» og «Shangri-La» alle er Innes-komposisjoner av eldre dato, har de gjennom arrangementene fått lett gjenkjennelig affinitet til virkelige Beatles-låter:

  1. «Major Happy's Up And Coming Once Upon A Good Time Band» (2:19) (parodi på «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band»)
  2. «Rendezvous» (2:06) (parodi på «With a Little Help from My Friends»)
  3. «Questionnaire» (2:41) (parodi på «The Fool on the Hill»)
  4. «We've Arrived! (And To Prove It We're Here)» (2:09) (parodi på «Back in the U.S.S.R.» & avslutning fra «Revolution 9». (Låta ble spilt inn sammen med Halsall i 1978)
  5. «Lonely-Phobia» (2:35) (parodi på «Things We Said Today»)
  6. «Unfinished Words» (2:08) (Backingen ble spilt inn med Halsall i 1978, men ny vokal ble lagt til senere.)
  7. «Hey Mister!» (3:18) (parodi på «The Continuing Story of Bungalow Bill», «I Me Mine» og en avsluttende tekstlinje fra «Helter Skelter»)
  8. «Easy Listening» (2:09) (parodi på «Don’t Pass Me By» og tekstlinjen «Why don't we do it in the middle of the road?» som refererer til Paul McCartneys «Why Don't We Do It in the Road?»)
  9. «Now She's Left You» (2:03) (parodi på «You're Going to Lose That Girl». Spilt inn sasmmen med Halsall i 1978.)
  10. «The Knicker Elastic King» (2:39) (parodi på «Getting Better»)
  11. «I Love You» (2:18) (parodi på «Till There Was You»)
  12. «Eine Kleine Middle Klasse Musik» (4:24) (parodi på «Come Together»)
  13. «Joe Public» (4:03) (parodi på «Tomorrow Never Knows»)
  14. «Shangri-La» (7:43) (elementer av «A Day in the Life», «Penny Lane», «For No One», «Lucy in the Sky with Diamonds», «Being for the Benefit of Mr. Kite!» og «Hey Jude», pluss noen fraser fra «Magical Mystery Tour», «All You Need Is Love»), samt en genialt arrangert intro stjålet fra Neil Innes' egen klassiker som soloartist, «How Sweet to be an Idiot».
  15. «Don't Know Why» (3:44) (parodi på «Free As a Bird»)
  16. «Back In '64» (3:14) (parodi på «When I'm Sixty-Four»)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]