Arbeidsøkonomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver bruker ved en bestemt fart eller en bestemt tilbakelagt distanse. En hensiktsmessig teknikk er grunnleggende for en god arbeidsøkonomi og dermed viktig i utholdenhetsidretter. [1] Forbedret arbeidsøkonomi vil medføre at utøveren kan gå fortere på det samme oksygenopptaket. Utøverens teknikk, ytre forhold (snøforhold, vind, temperatur) og utstyr (ski, smøring, sko, staver) vil ha stor innvirkning på utøverens arbeidsøkonomi og dermed prestasjonen. Det er ikke uten grunn at Olympiatoppen og Skiforbundet bruker mye penger på utvikling av utstyr og gli-prosjekter. I de store sommeridrettene som langdistanseløping, sykling og svømming har vi dokumentasjon på at internasjonale utøvere i disse idrettene bruker mer enn 90 % av treningstiden på aerob utholdenhetstrening ved bruk av den aktivitetsformen som benyttes i forbindelse med konkurranser.[2]

Eksempel

Om en langdistanseløper har gode tekniske ferdigheter, vil han bruke mindre krefter på å gjennomføre et løp enn en med dårlige ferdigheter. Altså med god arbeidsøkonomi sparer du krefter og oppnår et bedre løp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gjeset, Asbjørn (2006). Treningslære. Oslo: Gyldendal. 
  2. ^ Rolf Sæterdal, Christian Frøyd, Ørjan Madsen, Espen Tønnessen, Alex Wisnes og Sigmund Aasen (2013). «Prestasjonsbestemmende faktorer». Olympiatoppen. Besøkt 08.12.2016.