Ararat (provins)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ararat
Արարատի մարզ

Kart over Ararat

LandArmenias flagg Armenia
StatusProvins
Adm. senterArtasjat
TidssoneUTC+04
Postnummer0601–0823
Areal2 096 km²
Befolkning260367[1] (2011)
Bef.tetthet124,58 innb./km²
SpråkLomavren, Kurmanji Rediger på Wikidata
Nettsideararat.gov.am/
Politikk
OrdførerAramajis Grigorjan
Posisjonskart
Kart
Ararat
39°55′00″N 44°43′00″Ø
Ararat på Commons

Ararat (armensk: Արարատի մարզ; IPA: ɑɾɑˈɾɑt; uttale: uttale hjelp•info) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 2 096 km². I 2002 hadde Ararat 252 665 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Artasjat.

Provinsen er oppkalt etter det bibelske Ararat-fjellet. Den grenser til Tyrkia i vest og Nakhitsjevan, Aserbajdsjans autonome provins, i sør. Ararat omringer Karki, en av Aserbajdsjans eksklaver, som har vært under armensk armensk kontroll siden den ble tatt over under Nagorno-Karabakh-krigen i mai 1992. Innen Armenia grenser Ararat til Armavir i nordvest, Kotajk i nord, Gegharkunik i øst, og Vajots Dzor i sørøst. Hovedstaden Jerevan grenses til i nord.

To av Armenias tidligere hovedsteder befinner seg innen dagens grenser til Ararat: Artaksata og Dvin. Provinsen er også hjem til Khor Virap, klosteret hvor Gregor Lysbringeren var fengslet i 13 år. Det er også det punktet innen dagens Armenia som er nærmest Ararat-fjellet.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ararat-provinsen er oppkalt etter den historiske provinsen Ajrarat i Kongeriket Armenia. Dette var en av 15 provinser i kongedømmet.[2][3] Det var en del av det armenske høylandet.

Selve ordet ararat (armensk: Արարատ) kommer fra det hebraiske navnet på kongedømmet Urartu.[4]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Jerakh-fjellene i de sentrale delene av provinsen.
Spitakasar-fjellet, 3560 meter høyt.

Ararat har et areal på 2 003 km² (7 % av Armenias totalareal).[5] Provinsen ligger i den østlige delen Armenia. I nord grenser den til Armavir, Jerevan og Kotajk. I øst grenser den til Gegharkunik og Vajots Dzor. Iğdır-provinsen i Tyrkia og Nakhitsjevan, som er en del av Aserbajdsjan, grenses til i vest og sør.

Historisk sett dekker det nåværende territoriet til dagens provins hovedsakelig deler av Vostan Hajots-området i Ajrarat-provinsen i Kongedømmet Armenia.[3]

Provinsen ligger sør for Araratsletten, og er omringet av Jeranos-fjellene i nord, samt flere andre fjellkjeder i andre retninger, blant annet Gegham, Dahnak, Mzhkatar og Urts. I tillegg ligger Aras-elven til vest for provinsen. Jerakh-fjellene ligger sentralt i provinsen.[3][6] Rundt 30 % av provinsen er sletter, mens resten er fjell.[7]

Det høyeste fjellet i Ararat er Spitakasar, som er en del av Gegham-fjellene. Det er 2560 meter høyt, og er det nest høyeste fjellet i Armenia.[8] Det laveste punktet i provinsen ligger i Aras-dalen, og er 801 meter over havet.[7]

Det går fire større elver gjennom provinsen Aras, Hrazdan, Azat og Vedi.[9]

Historie[rediger | rediger kilde]

Ararat var et av de tidligste stedene i det armenske høylandet som ble befolket av mennesker.[10] Artashat er en av de eldste byene i Armenia, og fungerte som hovedstaden i det armenske kongedømmet under Artaksid-dynastiet. Den var da kjent som Vostan Hajots, da den ble grunnlagt på starten av 176 f.Kr.[11] Dvin, en annen by i Ararat, ble grunnlagt i det fjerde århundret f.Kr.[12][13]

Etter at det armenske kongedømmet falt i 428, ble regionen en del av Sasanideriket.[14] I midten av det syvende århundret ble regionen igjen tatt over av Rashidun-kalifatet.[15] I 775 opprørte de armenske prinsene i regionen mot Abbasid-riket som da kontrollerte området. Opprører fant sted i det som nå er Erciş og var mislykket.[16]

Mot slutten av det niende århundret ble området uavhengig igjen, styrt av bagratidene en del av Armenia.[17] Mellom det ellevte og 15. århundret ble regionen invadert av seldsjukkene, mongolene, Ag Qoyunlu og Kara Koyunlu.[18] I starten av det 16. århundret ble området tatt over av Safavidene, som var et persisk dynasti.[19] Under den første halvdelen av det 18. århundret ble regionen en del av Erivan-khanatet, som igjen var styrt av Afsharid-dynastiet. Senere ble det styrt av Qajar-dynastiet. Området forble under persisk styre inntil det ble tatt over av det russiske imperiet i 1828.[20] Etter at det russiske imperiet kollapset, i tillegg til flere suksessfulle slag mot tyrkerne i Sardarabad, Abaran, og Gharakilisa, ble Armenia uavhengig, da som Den demokratiske republikken Armenia, i mai 1918.[21]

Erter to korte år med uavhengighet, ble Armenia en del av Sovjetunionen i desember 1920. Fra 1930 til 1995 var Ararat delt opp i tre rajoner innen den armenske SSR: Masis rajon, Artashat rajon og Vedi rajon.[22] i 1995 ble Armenias 37 regioner redusert til ti provinser,[23] som førte til at de tre rajonene ble samlet til dagens provins.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Ifølge den offisielle folketellingen i 2011 hadde provinsen en befolkning på 260 367 (74 103 menn og 133 146 kvinner),[1] som er rundt 8,6 % av Armenias befolkning. Den urbane i provinsen er på 74 103,[1] mens resten av befolkningen i provinsen, 186 264 mennesker, bor på landet.[1] Den største byen i provinsen er Artashat,[24] som har en befolkning på 22 269.[1]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Aprikosgård i Artashat
Vingård nær Khor Virap

Siden Ararat befinner seg i det armenske høylandet, bidrar provinsen med 15 % av den produktiviteten innen jordbruk i Armenia.[25] Rundt 75 % (1567 km²) av provinsens område er dyrkbar mark, og rundt 17,23 % av dette (270 km²) er pløyd.[26] Ararat er Armenias mest fruktbare provins.[27] Den produserer durer, epler, fersken, i tillegg til pærer, meloner og auberginer i noe mindre tall.[27]

Turisme[rediger | rediger kilde]

Khor Virap-klosteret er blant et av de mest populære turistmålenen i Ararat.[7][9][28] De urgamle bosetningene i Artaksata og Dvin er også populære blant arkeologer.[7][9]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

I 2015-2016 semesteret hadde Ararat 112 skoler.[29] 107 av dem var under provinsadministrasjonen, mens fem er administrert direkte av Armenias kunnskaps- og vitenskapsdepartement. I slutten av 2015 var det 31 457 studenter i provinsen.[30]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «ՀՀԱրարատի մարզի առկա եւ մշտական բնակչությունն ըստ վարչատարածքային միավորների ե ւսեռի» (PDF) (armensk). Besøkt 14. november 2016. 
  2. ^ «Ararat - the central province of ancient Armenian». PeopleOfAr (engelsk). 28. desember 2013. Besøkt 14. november 2016. 
  3. ^ a b c «Sights of Ararat Province of Armenia | Stone Land Travel». stoneland-travel.com (engelsk). Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 14. november 2016. 
  4. ^ «Ararat». Jewish Virtual Library (engelsk). 2008. Arkivert fra originalen 12. mai 2016. Besøkt 14. november 2016. 
  5. ^ «Political Map of Armenia | Armenia Provinces Map». www.mapsofworld.com. Besøkt 14. november 2016. 
  6. ^ Brothers, Baghdasaryan. «Armenia». findarmenia.org. Besøkt 14. november 2016. 
  7. ^ a b c d «Traveling and Tours - View State». vanatour.am. Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 14. november 2016. 
  8. ^ «ՀԱՅԱՍՏԱՆԻ ՀԱՆՐԱՊԵՏՈՒԹՅԱՆ ԱՇԽԱՐՀԱԳՐԱԿԱՆ ԲՆՈՒԹԱԳԻՐԸ» (PDF) (armensk). Besøkt 14. november 2016. 
  9. ^ a b c «ARARAT MARZ | YerevanScope». www.yerevanscope.am. Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 14. november 2016. 
  10. ^ Kandel, Andrew W.; GASPARYAN, Boris; NAHAPETYAN, Samvel; TALLER, Andreas; WEISSBROD, Lior (1. september 2014). «The Upper Paleolithic settlement of the Armenian Highlands». ResearchGate. doi:10.13140/2.1.4488.3208. Besøkt 14. november 2016. [død lenke]
  11. ^ «Travel to Armenia. Armenian travel agency in Yerevan - ARMANE». www.armane.am. Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 14. november 2016. 
  12. ^ «Dvin Excavations Yield More Ancient Artifacts | Asbarez.com». asbarez.com. Besøkt 14. november 2016. 
  13. ^ «Dvin | Aventura». travelarmenia.org. Besøkt 14. november 2016. 
  14. ^ electricpulp.com. «ARMENIA AND IRAN ii. The pre-Islamic period – Encyclopaedia Iranica». www.iranicaonline.org. Besøkt 14. november 2016. 
  15. ^ «History of Armenia by Vahan Kurkjian • Chapter 23». penelope.uchicago.edu. Besøkt 14. november 2016. 
  16. ^ Dadoyan, Seta B. (30. november 2011). The Armenians in the Medieval Islamic World: The Arab Period in ArmnyahSeventh to Eleventh Centuries (engelsk). Transaction Publishers. ISBN 9781412846523. 
  17. ^ «Armenia during 9th-11th centuries The Bagratid Dynasty». www.armenian-history.com. Besøkt 14. november 2016. 
  18. ^ Noble, John; Kohn, Michael; Systermans, Danielle (1. januar 2008). Georgia, Armenia & Azerbaijan. Ediz. Inglese (engelsk). Lonely Planet. ISBN 9781741044775. 
  19. ^ «History of Armenia by Vahan Kurkjian • Chapter 16». penelope.uchicago.edu. Besøkt 14. november 2016. 
  20. ^ Dowling, Timothy C. (2. desember 2014). Russia at War: From the Mongol Conquest to Afghanistan, Chechnya, and Beyond [2 volumes] (engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781598849486. 
  21. ^ «History of The First Republic of Armenia». www.armenian-history.com. Besøkt 14. november 2016. 
  22. ^ «Nagorno-Karabakh: History, Background and Facts». www.mountainous-karabakh.org. Besøkt 14. november 2016. 
  23. ^ LLC, Helix Consulting. «System of territorial administration - System of territorial administration - Ministry of Emergency Situations of Republic of Armenia». www.mes.am. Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 14. november 2016. 
  24. ^ «List of Biggest Cities in Ararat in Armenia». www.gomapper.com. Besøkt 14. november 2016. 
  25. ^ «ՀՀ ԱՐԱՐԱՏԻ ՄԱՐԶ» (PDF) (armensk). Besøkt 14. november 2016. 
  26. ^ «ՀՀ Արարատի մարզ | R2e2». r2e2.am. Arkivert fra originalen 8. juni 2017. Besøkt 14. november 2016. 
  27. ^ a b «ARARAT PROVINCE: SLOW PROGRESS IN THE NATION’S BREAD BASKET». AGBU | Armenian non-profit organization (engelsk). Besøkt 14. november 2016. 
  28. ^ «Sights of Ararat Province of Armenia | Stone Land Travel». stoneland-travel.com. Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 14. november 2016. 
  29. ^ «ՊԵՏԱԿԱՆՀԱՆՐԱԿՐԹԱԿԱՆ ՈՒՍՈՒՄՆԱԿԱՆ ՀԱՍՏԱՏՈՒԹՅՈՒՆՆԵՐ» (PDF) (armensk). Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. Besøkt 14. november 2016. 
  30. ^ «Արարատի մարզի 78 դպրոցները տաքացվում են լոկալ ջեռուցման համակարգով». armenpress.am. Besøkt 14. november 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ararat_(provins)&oldid=23950810»