Aragorn II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aragorn II
Herre over dúnedain og konge over Gondor og Arnor
Rase Mann
Andre navn Elessar, Thorongil, Estel, Telcontar, Vidvandre, Dunedan
Originalt navn Aragorn (Strider)
Født 1. mars 2931 i det tredje tideverv
Død 1. mars 120 i det fjerde tideverv (210 år)
Introdusert Ringenes Herre

I J.R.R. Tolkiens Midgard er Aragorn, sønn av Arathorn, (* 1. mars 2931 i det tredje tidevervet – † 1. mars 120 det fjerde tideverv) en av Dúnedains høvdinger og en av Isildurs ættlinger. Han er derfor arving til det tapte riket Númenor, og dermed til Gondor.

Hans far, Arathorn, ble drept av fjelltroll mens Aragorn bare var to år; slik ble Aragorn nå Isildurs arving. Aragorn og moren hans, Gilraen, dro til Kløvendal, hvor Elrond fikk rollen som Aragorns far, og elsket ham som en sønn. For å skjule Aragorns sanne identitet, ba Elrond om at han bare skulle kalles Estel, Håp. Dette skulle også beskytte ham mot fienden, Sauron, som lette etter Isildurs arving. Først da Aragorn var i sitt tyvende leveår og hadde fullført store bragder, fortalte Elrond ham hans riktige navn og hans ættelinje og hva han var.

I Kløvendal møter han Arwen Úndomiel, Elronds datter, og han blir forelsket i henne. Elrond ser dette og taler med Aragorn, og sier at han ikke skal binde seg til noen kvinne før han har vist hva han er verdt. Aragorn forlater Imladris (Kløvendal) og drar ut i villmarken, hvor han støter på Dúnedain. Han blir også en venn av Gandalv, som forstørrer hans visdom. På sine farlige reiser beskytter han blant annet Hobsyssel sammen med andre av Dúnedain, siden Gandalv har fortalt ham at den ene ringen befinner seg der.

Da Gandalv blir holdt fanget av Sarumann er det Aragorn som møter hobbitene i Bri for å hjelpe Frodo, han kaller seg da for Vidvandre og lover å hjelpe dem gjennom sumpene og over fjellene til Kløvendal. Der tar han del i Elronds rådsmøte, og etter at Gandalv faller i Moria er det han som overtar lederskapet i Ringens brorskap, og det er senere også han som tar kommandoen i Vestens Armeer i kampen mot Sauron.

Etter ringkrigens slutt blir han konge i Gondor under navnet Elessar (Sindarin: Alvestein). Han gifter seg med Arwen, som gir opp sin udødelighet for ham. Hun gir ham en sønn, Eldarion, og flere døtre, deres navn er ikke kjent. Aragorns sverd Andúril er smidd av bruddstykkene av det knukkede sverdet Narsil, Elendils sverd, som på slutten av det andre tidevervet skar den ene ringen av Saurons finger.

I filmtrilogien Ringenes herre blir Aragorn spilt av Viggo Mortensen.

Flere navn på Aragorn[rediger | rediger kilde]

  • Dúnadan: entall av Dúnedain (Quenya: Menneske fra vesten) p.g.a. hans avstamning
  • Hans hus gav han navnet Telcontal (Quenya: Vidvandre)
  • Thorongil (Sindarin: Stjerneørn): Et dekknavn som han bruker mens han kjemper under Ecthelion, far til Denethor, riksforstander av Gondor som krigsherre. Ved strategisk taktikk tilintetgjør han blant annet en flåte med Korsarer fra Umbar, og vinner ved dette stort ry. Han forlater Gondors hoff når Denethor blir riksforstander, fordi det virker som om han skjønner hvem den mystiske feltherren Thorongil er.


Forgjenger:
 Arathorn 
Høvding over Dúnedain
(2933–3019)
Etterfølger:
 - 
Forgjenger:
 Ukjent 
Konge av det gjenforente rike av Arnor og Gondor
(3019 T.T.–120 Fj.T.)
Etterfølger:
 Eldarion 
Forgjenger:
 Eärnur 
Konge av Gondor
(3019 T.T.–120 Fj.T.)
Etterfølger:
 Eldarion