Appaliunas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Appaliunas eller Apalunas er en luvisk guddom fra oldtiden i vestlige Anatolia som er dokument i en avtaleinskripsjon. Appaliunas er betraktet som den opphavlige guddom som blant annet danner grunnlaget for grekernes forestilling om Apollon og til etruskernes forestilling om Apulu. Antagelig har Apollon og Apulu, kanskje uavhengig av hverandre, avledet sine navn og sine tidligste karaktertrekk fra den asiatiske Appaliunas.

Appaliunas er blant de guder som garanterte en avtale som ble nedtegnet en gang rundt 1280 f.Kr. mellom Alaksandu av Wilusas, tolket som «Aleksander av Ilios» (Ilios = Troja), og den store hettittiske konge Muwatalli II.[1] Appaliunas er en av tre guder som er nevnt å stå på byen Wilusas side. Hos Homer er Apollon den som bygger Iliums murer, en som beskytter trojanerne. I Iliaden er et annet navn for Paris faktisk Alexandros.[2] En del forskningen har også gitt sterk føring for at trojanernes språk var luvisk.[3]

Lengre øst for luviske språkområdet var den hurrittisk Aplu en guddom for pest — enten førte den med seg eller, ved forsning, beskyttet mot den. Aplu minner om Apollo Sminthos, «muse-Apollon»[4] som ble dyrket ved Troja og Tenedos (dagens Bozcaada i Tyrkia), og som førte pest på akajerne (= grekerne) som svar på en trojansk bønn i Iliadens begynnelse.[5] Den hurrittiske Aplu i seg selv synes å være avledet fra babylonske «aplu» i betydningen «sønn av», en tittel som ble gitt til den babylonske pestgud Nergal som sønn av Enlil. I gresk mytologi er Apollon den gjenstående sønn av den øverste gud Zevs.

Appaliunas’ karakter kan ennå bare bli tilnærmet beregnet ved å utlede fra Apollon som helbreder og orakel, hvis mellomkomst ble søkt av grekere som led av sykdom og hvis beroligende råd ble søkt i saker knyttet til kultdyrkelser. Appaliunas, som Apollon — for å gi ham den greske formen av hans navn — nådde Delos og Delfi på slutten av gresk bronsealderen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Latacz, 2001. Side 138.
  2. ^ Ryan, Patrick C. (3/8/98): Apollo
  3. ^ Brandau, Birgit (I, 1998): «Can Archaeology Discover Homer's Troy?» i Archaeology Odyssey
  4. ^ σμίνθος, «mus».
  5. ^ Homer: Iliaden, i. 37-39.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Latacz, Joachim, (2001): Troia und Homer: Der Weg zur Lösung eines alten Rätsels. (München)
  • Korfmann, Manfred (1998): "Stelen auf den Toren Toias: Apaliunas – Apollon in Truisa – Wilusa?,” i Güven Arsebük, M. Mellink, & W. Schirmer (red.): Light on Top of the Black Hill. Festschrift für Halet Cambel (Istanbul) 1998:471-78. En stele på utsiden av de antatte murene til Troja.