Anyang (Henan)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anyang er også navn på en by i Sør-Korea
Anyang
LandKinas flagg Kina
ProvinsHenan
Postnummer455000
Retningsnummer0372
Areal7 351,54 km²
Befolkning5 477 614[1] (2020)
Bef.tetthet745,1 innb./km²
Høyde o.h.69 meter
Nettsidewww.anyang.gov.cn/index.jsp
Kart
Anyang
36°05′44″N 114°20′46″Ø

Fra midtbyen i Anyang
Anyang-prefekturet i Henan

Anyang (kinesisk: 安阳市, pinyin: Ānyáng shì; det historiske Yin, også kalt Yinxu) er en kinesisk by på prefekturnivå i provinsen Henan i det sentrale Kina, og ligger nær Den gule flod (Huang He). Befolkningen innen bygrensene anslås (2004) til 760 000.

Anyang ligger på jernbanelinjen mellom Beijing og Guangzhou i et bomullsdyrkende område. Den er et jordbruks- og handelssenter med tekstilindustri, kullgruver og jern- og stålverk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Som Shang-hovedstad het byen Yin men er også gått inn i historien under navnet Yinxu ("Yin-ruinen").

Yin var de siste 250 årene av Shang-dynastiet, Anyang-perioden, (ca. 1554 til ca.1045 f.Kr.) Kinas hovedstad, og er et av den kinesiske sivilisasjons tidligste sentra. Det er også grunn til å tro at det forutgående Xia-dynastiet hadde Yin som et sentrum.

Det skal ha vært Shang-kongen Pan Geng som gjorde stedet til sin residensby. Selv om Shang-herskerne flyttet på sin hovedstad fra tid til annen etter det, forble Yin sentrum for deres åndelige univers. Tolv konger regjerte fra Yin i løpet av en åtte generasjoner lang periode. Byen ble ødelagt under det påfølgende Zhou-dynastiets første konge, "krigskongen" Wu Wang på 1000-tallet f.Kr.

Dagens by ble grunnlagt i 1368 e.Kr., under Ming-dynastiet.

Eksempel på orakelben med orakelskrift

Arkeologiske funn i 1899 og siden 1928[rediger | rediger kilde]

I 1899 dukket det opp hundrevis av orakelben, dvs beninskripsjoner på skilpaddeskjell og oksebrystben. Det ble sagt at de var funnet av en lege på jakt etter "drageben" for å kurere en embedsmann i Anyang. Bena er også blitt kalt drageben.

Det var i det året at en mandarin (embetsmann) fra Qing-dynastiet (1644–1911) la merke til at resepten legen hans hadde gitt ham nevnte en medisin kalt "drageben". Etter nærmere undersøkelse fant han ut at det dreide seg om et skilpaddeskapp med noen merkelige tegn innrisset i det. Mandarinen sendte da sine menn ut for å samle inn slike "drageben" fra forretninger som solgte naturmedisiner, for å få dem undersøkt av vitenskapsmenn. Over 4 000 kinesiske tegn lot seg identifisere på benene og skallene.

Utgravinger påbegynt i 1928 (midlertidig avsluttet i 1937) ca. tre km nord for dagens bykjerne under ledelse av den ledende kinesiske arkeolog og kjenner av Shan-tiden, Li Chi, avdekket rike bronsealderfunn fra Shang-dynastiets dager, som urner, orakelben med orakelskrift, steiner og jade, vogner, bronsearbeider og bygningsfundamenter. Utgravningene bekreftet at Anyang var en av den gamle kinesiske kulturs vugger.

Til nå er over 100 000 orakelskall og -ben utgravd av arkeologer blant ruinene etter Shang-dynastiets siste hovedstad, Yin, like ved storbyen Anyang. Det er også blitt funnet et lavere antall "drageben" med orakelskrift i Shangcheng utenfor Zhengzhou, også den i Henan. Dette var en tidligere hovedstad for Shan-herskerne.

Det ble funnet spor fra paleolittiske kulturer som går 25 000 år tilbake. I forskjellige overlappende strata ble det også funnet elementer fra Yangshaokulturen (5000-2700 f.Kr.), Longshankulturen (5000-3000 f.Kr.) og muligens også Hsiao-thun. Det ble også funnet elementer fra tidlig Shan-periode. Her fant man inskripsjoner på skilpaddeskallben, og et tempel "Sjelens vår". Tempelet betegnes som det første buddhistiske tempel i Henan.

Utgravningene ved Anyang fortsetter, og det er mulig at det dreier seg om verdens mest omfattende arkeologiske bronsealderfelter. Så sent som i 1998 ble det oppdaget et nytt felt like ved, Huayuanzhuang, nord for elven Huan.

Shang-museet i Xiaotun[rediger | rediger kilde]

I landsbyen Xiaotun nær ved er Shang-ruinenes museum, Yinxu. Her er en modell av en hovedhall, en imitasjon av et keiserpalass, og en replika av gravkammeret til Fu Hao (død ca. 1250 f.Kr., hustru til kong Wu Ding av Shang), den første kvinnelige general i kinesisk historie. I denne graven, den rikeste av dem alle, ble det funnet over 400 kostbarheter av bronse, 2 000 orakelben og mer enn 500 jadegjenstander. Dette var den eneste graven som ikke var blitt plyndret av gravrøvere. Her er også utgravningsfelt nr. 127, der 17 096 orakelinskripsjoner ble funnet.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Anyang administrerer fire distrikter, 1 by på fylkesnivå og 4 fylker.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane har stoppested her.

Jingguangbanen, som er den konvensjonelle toglinjen mellom Beijing i nord og Guangzhou i sør, har stoppested her. Denne sterkt trafikkerte jernbanelinjen er også innom blant annet Baoding, Shijiazhuang, Handan, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Shaoguan.

Vei[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstedene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://tjj.henan.gov.cn/2021/05-14/2144517.html; bestemmelsesmetode: Folketellingen 2020 i Kina.