Anvers Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anvers Island
Geografi
PlasseringAntarktis
ØygruppeDet antarktiske arkipel
Areal 2 432 km²
Lengde 61 km
Bredde 55 kilometer
Demografi
Befolkning~50
Posisjon
Kart
Anvers Island
64°33′00″S 63°35′00″V

Anvers Island er en høy, fjellrik øy, beliggende i Det antarktiske arkipel om lag 25 kilometer utenfor vestkysten av Antarktishalvøya. Den er 61 kilometer lang og er den største øya i øygruppa. Store deler av øya er dekket av is.

Anvers Island ble oppdaget av John Biscoe som gjennomførte en ilandstigning i Biscoe Bay 21. februar 1832. Eduard Dallmann gjennomførte en grov kartlegging av vest- og sørkysten i januar 1874, mens Belgica-ekspedisjonen under ledelse av Adrien de Gerlache kartla østsiden i februar 1898 og navnga øya etter provinsen Antwerpen i Belgia.[1]

Forskningsstasjoner[rediger | rediger kilde]

Fra 1955 til 1958 opererte British Antarctic Survey en forskningsstasjon på Anvers Island, Base N, med formål å drive kartlegging og geologiske undersøkelser. Stasjonen ble i 1963 utlånt til USA og i 1965 omgjort til et biologisk laboratorium.[2] Tre år senere åpnet USA en ny forskningsstasjon på Anvers Island, Palmer Station. Stasjonen har en bemanning på om lag 40 personer om sommeren og 12 om vinteren.[3] I 1971 ble den tidligere britiske stasjonen ødelagt i brann mens den gjennomgikk restaurering i regi av British Antarctic Survey.[2]

En flystripe med snødekke var i bruk på Anvers Island fra 1969 til 1973, da en ny stasjon på Adelaide Island, Station T, sto klar.[2]

Verneområde[rediger | rediger kilde]

Sørvestre Anvers Island og Palmer Basin, et område på om lag 3275 km², ble i 2008 utpekt som et spesielt forvaltningsområde i Antarktis, ASMA nr. 7.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]