Antonio de Ulloa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antonio de Ulloas byste i Mitad del Mundo, Quito

Antonio de Ulloa (født 12. januar 1716 i Sevilla, død 3. juli 1795Isla de Leon i Cádiz) var en spansk general, oppdagelsesreisende, forfatter og astronom. Han var den første som oppdaget grunnstoffet platina.

Ulloa gikk inn i den spanske marinen og var løytnant da han i 1734, etter oppdrag fra den spanske regjering, deltok i den franske landmålingsekspedisjonen sammen med blant annet Pierre Bouguer og Charles Marie de La Condamine til Peru.

Deretter reiste han frem til 1744 gjennom de spanske besittelser i Sør-Amerika. Han bidro til å forberede kystområdene på et mulig britisk angrep. På returen fra Amerika ble han tatt til fange av britene og ført til London. Her kom han raskt i kontakt med britiske vitenskapsmenn og ble snart løslatt. Han ble deretter opptatt som Fellow of the Royal Society.

Han reiste til en rekke av de europeiske landene og besøkte Stockholm i 1751, hvor han ble innvalgt som en av de utenlandske lederen i Vetenskapsakademien. Han forsøkte å bistå det spanske næringsliv, særskilt innen ullindustrien og kvikksølvproduksjon og med fullførelsen av havnebassengene i byene Cartagena og Ferrol. I 1766 var han tilbake i Amerika og ble guvernør over Louisiana, men ble etter kort tid tilbakekalt og overtok som generaldirektør for den spanske marinen som han forlot i 1780

Bibliografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Relacion historica del viaje a la America meridional (1748)
  • Noticias americanas (1772)
  • Entretenimientos physico-historicos (1772)
  • El eclipso de sol con el anillo refractario de sus rayos (1779; endog i Vetenskapsakademiens Handlingar 1778)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]