Antonio Samorè

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Antonio Samore»)
Antonio Samorè
Født4. des. 1905[1]Rediger på Wikidata
Bardi
Død3. feb. 1983[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Roma
BeskjeftigelseBibliotekar, teolog, katolsk prest (1928–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Cardinal-bishop of Sabina-Poggio Mirteto (1974–1983)
  • katolsk erkebiskop (1950–)
  • Prefect of the Vatican Library (1974–1983)
  • titulær erkebiskop (1950–1967)
  • nuncio apostólico en Colombia (Colombia, 1950–1953)
  • kardinalprest (Santa Maria sopra Minerva, 1967–1974) Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (19461983)
Kongedømmet Italia (19051946)
UtmerkelserStorkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956)
Våpenskjold
Antonio Samorès våpenskjold

Monument over Antonio Samorè i Santiago, Chile

Antonio Samorè (født 4. desember 1905 i Bardi ved Piacenza i Italia, død 3. februar 1983 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet det pavelige diplomati og Den romerske kurie.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Antonio Samorè studerte filosofi og katolsk teologi ved presteseminaret i Piacenza og ved Lateranuniversitetet i Roma.

Prest, diplomat[rediger | rediger kilde]

Den 10. juni 1928 ble han presteviet, og var deretter sjelesorger i bispedømmet Piacenza. I 1932 trådte han inn i Pavestolens diplomatisk tjeneste,og arbeidet først som attaché og sekretær ved det apostoliske nuntiatur i Kaunas i Litauen. I 1938 ble han sekretær ved nuntiaturet i Sveits. Fra 1938 til 1947 tilhørte han staben i Statssekretariatet i Vatikanet. Årene 1947 til 1950 virket han ved den apostoliske delegasjon til USA.

Erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Han ble erkebiskop, og nuntius i Colombia i 1950, og ble deretter sekretær for utenriksavdelingen ved Statssekretariatet. Han var med på Annet Vatikankonsil 19621965.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal i 1967 av pave Paul VI, med Santa Maria sopra Minerva som tittelkirke, og ble leder for Kongregasjonen for sakramentsdisiplinen19681974, og Den romerske kirkes bibliotekar og arkivar 19741983. I desember 1978 ble han utnevnt til Pavestolens meklingsmann for å finne en fredelig løsning på tvisten mellom Chile og Argentina om havområder sør for Ildlandet. De to landene var nær ved å gå til krig over tilhørigheten til øyene Picton, Lennox og Nueva - ikke på grunn av øyene i og for seg selv, men hvordan grensereguleringen ville kunne influere på havområdene i nærheten som kunne tenkes å være ressursrike. Som pavelig spesialutsending frem til 1983 ledende for den pavelige megling i Beagle-konflikten mellom Chile og Argentina.[2] Hans innsats førte til at noen satte tilnavnet «the Vatican Kissinger» på ham.[3]

Paso Fronterizo Cardenal Samoré, et av de viktigste passene i Andesfjellene mellom Argentina og Chile, er oppkalt etter Samorè.

Pavevalg[rediger | rediger kilde]

Han deltok ved konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12873814w[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Argentina y Chile han renunciado a la fuerza en el conflicto de Beagle. Intervju med den spanske avis El País av 11. januar 1979 med kardinalen, etter udertegnelsen av Montevideo-avtalen, under Beagle-konflikten
  3. ^ «War Averted». Time. 22. januar 1979. Arkivert fra originalen 23. august 2013. Besøkt 15. september 2019. 
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org samore, lest 19. desember 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]