Anton Ræder
| Anton Ræder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. nov. 1855 Oslo | ||
| Død | 26. jan. 1941 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, historiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Nicolai Ditlev Ammon Ræder | ||
| Søsken | Johan Christopher Ræder | ||
| Barn | Mathias Greve Ræder | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Dannebrogordenen | ||
Anton Henrik Ræder (født 25. november 1855 i Kristiania, død 26. januar 1941 i Billingstad)[1] var en prisbelønt norsk skolemann og historiker, mest kjent for lærebøker i historie og om Romerriket.
Utdanning og jobb[rediger | rediger kilde]
Etter examen artium 1874 og embedseksamen cand.mag. i latin, gresk og slikt i 1880, forsket han litt og fikk dr.phil. i 1893. Ræder startet Oslo latin- og realskole i Gamlebyen i Kristiania i 1884, senere kalt Oslo Middelskole. Han var eier og bestyrer frem til 1895, før han med Benneches legat gikk inn i et treårig stipendiat ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1895-98, der han hadde tatt doktorgrad i 1893. Fra 1898-1900 var han skoleinspektør og sjef for folkeskolene i Kristiania, fra 1900-07 var han ekspedisjonssjef i Kirkedepartementets undervisningsavdeling, og endelig fra 1907-27 var han rektor for Oslo katedralskole.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Kronprinsens gullmedalje 1883 for Tacitus' Annaler og disses Kilder
- Benneches adjunktstipendium fra Det Kongelige Frederiks Universitet 1895[2]
- innvalgt i Videnskabsselskabet i Kristiania
- innvalgt i Letterstedtska föreningen
- ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1905
- kommandør av Dannebrogordenen og Vasaordenen
Verv[rediger | rediger kilde]
- medlem av Kristiania bystyre og formannskap 1902–07
- formann i Oslo Skolestyre, Oslo Folkeakademi, Filologisk Forening, Pædagogisk Samfund, Filologernes og Realisternes Landsforening og (siden 1909) i Undervisningsraadet[3]
- stod sentralt i gjennomføring av loven om den høyere skole 1896 og forberedelser til den neste store reformen 1935
- formann i kongelig skolekommisjon av 1921 og, etter denne ble oppløst, den parlamentariske ditto 1922–27
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Anton Ræder. «Det romerske colonats utvikling». Nordisk tidsskrift for filologi. 3. række, VI. 75 sider
- Anton Ræder (1893). Athens politiske udvikling i tiden fra Kleisthenes til Aristeides's reform (dr.avhandling). Det Kongelige Frederiks Universitet.
Lærebøker[rediger | rediger kilde]
- Anton Ræder (1883). Tacitus' Annaler og disses Kilder.
- Anton Ræder (1890). Lærebog i oldtidens historie for gymnasier. Aschehoug. [250 sider]
- Anton Ræder (1893). Aristoteles's skrift om Athens statsforfatning. Jacob Dybwads forlag. [Med Kleisthenes-artikkelen, to av fire bind i serien Forfatninger ved Det Norske Videnskaps-Akademi (151/27 sider)]
- Anton Ræder (1894). Historisk lærebog for middelskolen, omfattende saavel Nordens som verdens historie. Aschehoug. [303 sider]
- Jacob Aall Bonnevie og Anton Ræder (1894). Historisk lærebog for folkeskolen, omfattende baade Nordens som verdens historie. Aschehoug. [138 sider]
- Siegwart Petersen (1826-78) (1894). Diverse historiebøker. Cappelen. [Nyere utgaver ved Anton Ræder]
- Anton Ræder (1895). Historien i fortællinger for skolen og hjemmet. Aschehoug. [782 sider]
- Anton Ræder (1897). Keiser Hadrian, en kulturhistorisk Skildring. Aschehoug. [212 sider]
- Anton Ræder (1904). Kulturhistoriske skildringer fra den romerske keisertid. Aschehoug. [212 sider]
- Anton Ræder (1904). Johan Ottosen og Niels Møller, red. Romerriget. [Bind 2 (591 sider) i serien Folkenes historie fremstillet av nordiske historikere]
- Anton Ræder (1909). Lærebok i Soga, for midskulen, ungdomsskulen og lærarskulen. Aschehoug. [302 sider. Utgitt på nynorsk i 1913 (Soga um gamletidi, lærebok aat gymnas)]
- Anton Ræder (1912). L'Arbitrage international chez les Hellenes. Aschehoug. [Del av serie ved Nobelinstituttet (322 sider)]
- Anton Ræder og Plinius (1915). Fra keisertidens Rom : paa grundlag av Plinius d. y.s brevveksling. Aschehoug. [226 sider]
- Anton Ræder (1929). Rom og kampen om jord. Aschehoug. [175 sider]
- Anton Ræder (1931). Keiser Konstantin. Aschehoug. [248 sider]
- Anton Ræder (1932). Julian den frafalne. Aschehoug. [196 sider]
- Anton Ræder (1935). Aleksander den store. Aschehoug. [188 sider]
Oversettelser[rediger | rediger kilde]
- Johan Ottosen (1897). Børnenes verdenshistorie : med 59 billeder og 4 karter. Det Nordiske Forlag. [Norsk utgave ved Anton Ræder]
Familie[rediger | rediger kilde]
Hans far var fogd og stiftsamtmann i Bergen, Nicolai Ditlev Ammon Ræder (1817–84) av Ræder (slekt). Moren var Johanne (Hanna) Cathrine Scheel (1830–1910). Anton var gift med Astrid Greve (1874–1947) av Greve (slekt).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (no) «Anton Ræder» i Store norske leksikon
- ^ «Af H. A. Benneches stiftelse tildelte kollegiet d. 13de mai 1896 dr. Anton Raeder fornyet stipendium kr. 1600,00 aarlig for budgetaaret 1896 — 97 til studier i graesk-romerske statsantikviteter og historie. Stipendiet tilstodes paa samme vilkaar som de saakaldte adjunktstipendier (cfr. regl. 30te janiiar 1888)». Kilde: «Universitets- og skoleannaler». 1897.
- ^ «Ræder, Anton Henrik». Salmonsens konversationsleksikon (1915-1930).