Anton Praetorius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anton Praetorius
Født1560[1][2]Rediger på Wikidata
Lippstadt
Død6. des. 1613[3]Rediger på Wikidata
Laudenbach
BeskjeftigelseOversetter, teolog, pastor, biograf, salmedikter, skribent, predikant Rediger på Wikidata
NasjonalitetCounty of Lippe

De pii magistratus officio
Lippstadt Tyskland
Praetorius Poem Vas Heidelbergense

Anton Praetorius (født 1560 i Lippstadt i Tyskland, død 6. desember 1613 i Laudenbach an der Bergstraße) var en tysk prest, reformert teolog, forfatter og motstander av hekseforfølgelse og tortur.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Antons far var Matthes Schulze fra Lippstadt. Som 13-åring opplevde han en hekseprosess med bruk av tortur, noe som gjorde et dypt inntrykk på ham og satte i gang tankeprosesser. Om lag i 20-årsalderen oversatte Anton sitt navn til latin, og kalte seg fra da av Praetorius.

Han giftet seg i 1584, ble lærer og i 1586 rektor ved latinskolen i Kamen. I 1585 fødte hans kone Maria sønnen Johannes.

Geistlig virke[rediger | rediger kilde]

I 1587 ble han luthersk diakon i Worms, og i 1589 annenprest ved Katharinenkirche i Oppenheim.

I 1588 hadde han allerede tilsluttet seg den reformerte tro (kalvinismen), som kom nærmere hans egen oppfatning av Kristi budskaps radikalitet.Anton Praetorius var den første reformerte prest i landsbyen Dittelsheim, hvor han i 1595 forfattet han den eldste beskrivelse av 1. Große Fass im Heidelberger Schloss på latin. Han priste det som et symbol for den kalvinistiske tros overlegenhet.

I 1596 ble Praetorius fyrstelig hoffpredikant i Birstein ved Frankfurt am Main. Året etter ble han utnevnt til medlem av heksedomstolen. Under en prosess mot en kvinne protesterte han mot torturen og klarte å få prosessen avsluttet og kvinnen satt fri. Dette er det eneste kjente tilfelle man kjenner til hvor en geistlig krevde at torturen måtte stoppe midt i prosessen og lyktes med det.

Praetorius mistet sitt embete som hoffpredikant og ble i 1598 prest i Laudenbach. I 1598 publiserte han boken Von Zauberey und Zauberern Gründlicher Bericht under pseudonymet Johannes Scultetus, sønnens navn.

I 1602 brukte han sitt eget navn som forfatter i forbindelse med utgivelse av andre opplag av Gründlicher Bericht. Da det tredje opplaget ble utgitt i 1613 var det inkludert et personlig forord. I 1629 publiserte ukjente personer et fjerde opplag av Bericht über Zauberey und Zauber.

Verk av Praetorius[rediger | rediger kilde]

  • Vas Heidelbergense, Heidelberg, oktober 1595
  • De pii magistratus officio, 1596

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124018661, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2008082303[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID A/Anton_Praetorius.html[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hartmut Hegeler: Anton Praetorius, Kämpfer gegen Hexenprozesse und Folter, Unna 2002, ISBN 3-9808969-4-3
  • Hartmut Hegeler und Stefan Wiltschko: Anton Praetorius und das 1. Große Fass von Heidelberg, Unna 2003, ISBN 3-9808969-0-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]