Anton Lædel
| Anton Lædel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1757 | ||
| Død | 2. apr. 1837 | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Norge | ||
August Anton Lædel (1757–1837) var en norsk skarpretter fra 1799 til 1833.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Anton Lædel var sønn av Østlandets skarpretter Franz Gottschalck Lædel. Hans farfar med samme navn (August Anton, født ca. 1700), var likeledes skarpretter på Østlandet. Opprinnelig kom han fra Bornholm. Denne farfaren kom til Norge i 1733 og ble skarpretter i Christiania. Sønnen Franz overtok i 1749.[1]
Privatliv[rediger | rediger kilde]
Anton Lædel ble døpt i Akershus Slottsmenighet 2. september 1757 som barn av Franz Gotschalck Lædel og hustru Magdalene Møller. Han ble konfirmert i samme kirke 6. oktober 1771 i en den gang uvanlig ung alder (14 år), men like fullt som nummer én. Han utdannet seg som snekker og tok borgerbrev som snekkermester i Christiania 7. mars 1786. Han giftet seg 12. desember 1788 med Randi Guttormsdatter. De fikk ni barn, hvorav tre døde som små. Lædels skarprettergjerning var en lukrativ bigeskjeft til snekkervirksomheten: 260 daler i grunnlønn, fri skyss, fri diett, pluss betaling for hver henrettelse.[2]
Anton Lædel bodde i Nordre gate i Christiania. Han ble begravet 8. april 1837, dødsårsaken ble oppgitt til å være alderdom. Hans sønn Guttorm Lædel hadde da allerede overtatt arbeidet som skarpretter. Etter henrettelsen av massemorderen Nils Narumseie i 1833, anmodet Anton Lædel om avløsning, en søknad han skrev med så skjelvende hånd at det er nærliggende å tenke på Parkinsons sykdom. Fire hogg hadde han brukt før hodet var av, og de siste slintrene måtte han sage over med øksen.[3] På tross av sin søknad måtte han året etter stille som skarpretter i Odalen under henrettelsen av Christian Sand, som hadde drept tjenestejenten Karen Pedersdatter etter å ha gjort henne gravid. Denne gang måtte fem hogg til før hodet var av. Henrik Wergeland var blant de fremmøtte, og forsøkte å sende hjem barna: «Dette er ikke noe for dere barna!» De svarte kontant: «Ja, men du da, som har gått helt fra Eidsvoll for å se på!» I Morgenbladet ble Lædel etterpå beskrevet som «den før saa dygtige, men nu aldersstegne og skjælvende Skarpretter», og det ble da også den siste henrettelsen han foretok.[4]
Yrkesliv[rediger | rediger kilde]
Etter farens død i 1799 ble Anton Lædel beskikket som skarpretter for Akershus Stift, dvs. Østlandet. I tillegg var han også militær skarpretter for hele landet.
I tillegg til henrettelser skulle Lædel også ta seg av piskinger og brennemerkinger. Henrettelsene foregikk med håndøks.
Dette er de domfelte personer Anton Lædel henrettet i løpet av sine 30 år som skarpretter:
| Henrettet | Dato | Forbrytelse | Offer | Motiv | Rettersted | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Torkild Gåsdelen | 30. august 1803 | mord | Ove Flaten | Gjerdetvist | Vang, Valdres | |
| Peter Walberg | 13.08.1805 | mord | Jøran Engebretsdatter og sønn | Ran | Tanbergmoen, Norderhov | |
| Amund Gulbrandsen Kirkeby | 09.03.1807 | mord | Ole Knevelsrud | Blind vold | Brakkesletten, Fredrikstad | |
| Peter Westerstrøm | 27.10.1809 | mord | fire personer | Ran | Moss | |
| Anders Flatebydalen | 14.10.1815 | mord | Gunder Gjestang | Ran | Galgeberg, Oslo | |
| Ola Folahefte | 12.10.1816 | mord | Tarjei Bratterud | Elskerinnens mann | Stavern, Vestfold | |
| Hans Skreksrudhagen | 28.08,1816 | mord | Lisbeth Skreksrudhagen | Hustrudrap | Galgebakken, Kongsvinger | |
| Brede Nord | 28.08.1816 | landeveisrøveri | Posten | Ran | Kambo, Moss | |
| Hans Kragerud | 1818 | mord | Maria Nielsdatter | Gravid kjæreste | Spydeberg, Østfold | |
| Nils Tune | 11. september 1818 | mord | Even Sogla (onkel) | Krangel om betaling | Ål, Hallingdal | |
| Ole Sundby | 17. september 1821 | mord | Peder Sundby (far) | Arvetvist | Odalen, Hedmark | |
| Hågen Pohlstadmoen | 2. mars 1827 | mord | to svensker | ran | Åmot, Hedmark | |
| Hans Haugene | 2. mars 1827 | mord | to svensker (ran) | ran | Åmot, Hedmark | |
| Erik Guslund | 3. juli 1828 | mord | Johannes Johannesen | blind vold | Skjeberg, Østfold | |
| Hans Torper | 24. juli 1829 | mord | Tor Krosby (svoger) | arv | Eidsberg, Østfold | |
| Tarald Midtås | 24. juli 1829 | mord | Tor Krosby | arv | Eidsberg, Østfold | |
| Martin Petersen | 25. juli 1832 | mord | Jørgen Hammerseng | ran | Fåberg, Oppland | |
| Anne Forrestadstuen | 22. september 1832 | mord | 8 barn | barnemord | Ringebu, Oppland | |
| Marit Forrestadstuen | 22. september 1832 | mord | 8 barn | barnemord | Ringebu, Oppland | |
| Nils Narumseie | 7. september 1833 | mord | 8 personer | hevn | Land, Oppland | |
| Christian Sand | 19.09.1833 | mord | Karen Pedersdatter | gravid kjæreste | Sand, Nord-Odal, Hedmark |
De to siste henrettelsene ble en liten skandale i samtiden. Den gamle skarpretteren brukte fire hugg for å få av hodet til Narumseie, og fem hugg pluss skjæring for å få halshugget Sand. Den siste henrettelsen ble bivånet av Henrik Wergeland som tok sterk avstand fra det han så. Etter dette ble skarprettertjeneste overført til hans sønn Guttorm Lædel.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876 (s. 178), forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876 (s. 22)
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876 (s. 164)
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876 (s. 176-7)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Akershus Slottsmenighets kirkebøker