Anton Hansen Tammsaare

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
A. H. Tammsaare
Huset der Anton Hansen Tammsaare ble født
Minnetavle over Anton Hansen Tammsaare i Tartu
Anton Hansen Tammsaare på den estiske 25-kroonseddelen
Baksiden av den estiske 25-kroonseddelen med et bilde av gården til Tammsaare

Anton Hansen Tammsaare (født 30. januar 1878 på Tammsaare i Järva maakond, død 1. mars 1940 i Tallinn) var en av de viktigste forfatterne i Estland i mellomkrigstiden. Hans roman Tõde ja õigus («Sannhet og rettferdighet», 1926–1933) i fem deler ble sett på som et av de viktigste verkene i den estiske litteraturen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Anton Hansen Tammsaares far var bonde og familien var fattig, men de klarte likevel å betale for skolegangen til Tammsaare. Familien var relativt godt utdannet og abonnerte på dagsaviser, noe svært få bønder i Estland gjorde på slutten av 1800-tallet. Tammsaare studerte i Väike-Maarja, ved Hugo Treffner-gymnaset i Tartu og senere ved universitetet i same by, der han studerte juss. Studiene til Tammsaare ble avbrutt da han fikk tuberkulose i 1911. Han var på sanatorium i Sotsji i ett år og bodde deretter hos sin bror i Koitjärve i seks år og leste verk av Cervantes, Shakespeare og Homer.

I sin studietid var Anton Hansen Tammsaare med i «Noor-Eesti», en gruppe modernistiske forfattere og kunstnere som ville øke kulturutvekslingen mellom Estland og resten av Europa.

Da Estland ble selvstendig i 1918 flyttet Tammsaare til Tallinn. Det var der han skrev de mest kjente verkene sine. Motivene hans var estisk historie og det estiske folket. I tillegg kan en finne tilknytting til tanker fra Henri Bergson, Carl Jung og Sigmund Freud, i tillegg til at en har sett påvirkning fra forfattere som Knut Hamsun og André Gide i verkene hans.

Verk[rediger | rediger kilde]

De tidlige verkene til Tammsaare er preget av lyrisk, landlig realisme. En del av dem er også preget av de revolusjonære stemningene fra 1905-revolusjonen i Russland. Under den såkalte «andre perioden» hans fra 1908 til 1919, skrev han noveller og korte fortellinger fra bymiljø. I Poiss ja liblik (1915) viser Tammsaare påvirkning fra Oscar Wilde.

Tõde ja õigus (1926–1933) inneholdt fem bind uten egne titler. Det første bindet har blitt sett på som det sterkeste, med en skildring av bondelivet som minner om Knut Hamsun og som viser den estiske nasjonalkarakteren, spesielt gjennom figurene Andres og Pearu, to bønder i en feide. Den andre delen med skildring av studentlivet i Tartu er kanskje den mest leste i Estland i dag. Det tredje bindet inneholder en skildring av 1905-revolusjonen i Russland gjennom et individperspektiv på en måte som minner om romanene til Albert Camus, snarere enn et ideologisk perspektiv. De ble derfor ofte slått sammen med den andre delen av den sovjetiske sensuren. I blant har den tredje delen blitt sett på som den kunstnerlig svakeste delen, selv om skildringen av revolusjonen har blitt sammenlignet med Boris Pasternak i Doktor Zjivago. Tammsaare selv mente senere at de fem bindene skildrer henholdsvis hvordan menneskene forholdte seg til landet sitt, til Gud, til samfunnet, til seg selv og mennesket sin oppgave.

Hele Tõde ja õigus er oversatt til tysk, og det første bindet til fransk, finsk og polsk, men mer lest utenfor Estland blir den siste romanen til Tammsaares, Põrgupõhja uus Vanapagan.

Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]

  • Kaks paari ja üksainus, 1902
  • Vanad ja noored, 1903
  • Raha-auk, 1907
  • Uurimisel, 1907
  • Pikad sammud, 1908
  • Üle piiri, 1910
  • Noored hinged, 1909
  • Poiss ja liblik, 1915
  • Keelest ja luulest, 1915
  • Kärbes, 1917
  • Varjundid, 1917
  • Sõjamõtted, 1919
  • Juudit, 1921
  • Kõrboja peremees, 1922
  • Pöialpoiss, 1923
  • Sic Transit, 1924
  • Tõde ja õigus I–V, 1926-33
  • Meie rebane, 1932
  • Elu ja armastus, 1934
  • Ma armastasin sakslast, 1935
  • Kuningal on külm, 1936
  • Hiina ja hiinlane, 1938
  • Põrgupõhja uus Vanapagan, 1939
  • Miniatures, 1977
  • Kogutud teosed, 1977–1993 (18 bind) – samlede verk

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]