Antoine Mazairac
| Antoine Mazairac Antonius Hendricus Mazairac |
|||
|---|---|---|---|
Mazairac (venstre) ved semifinale-starten på 1000m sprint under Sommerlekene i 1928 mot Willy Falck Hansen.
|
|||
| Født | 24. mai 1901 Roosendaal, Noord-Brabant  Nederland |
||
| Død | 11. september 1966 Dortmund,  Tyskland |
||
| Rytterinformasjon | |||
| Disiplin | Banesykling | ||
| Meritter | |||
| OL | 2. plass i sprint 1928 | ||
| VM | sølv i 1923 bronse i 1926 gull i 1929 |
||
Antoine (Antonius Hendricus) Mazairac (Roosendaal, Noord-Brabant, 24. mai 1901 – Dortmund, Tyskland, 11. september 1966) var en nederlandsk banesyklist som ved siden av andre gode resultat tok sølv under sommer-OL i 1928 og ble verdensmester i 1929.
Mazairac begynte med sykling da han var 16 år gammel, og i 1921 ble han nederlandsk mester i sprint på bane for første gang, noe han gjentok fem ganger. Han kom blant de tre beste i tre verdensmesterskap, 2. plass i 1923, 3. plass i 1926 og han ble verdensmester i 1929.[1]
I 1929 forårsaket et stygt fall at Mazairac ønsket å avslutte karrieren innen sykkelsport. Han stilte likevel en siste gang til start under VM, og ble da verdensmester i banesykling.
Under de olympiske sommerlekene i 1928 deltok han som amatør. På 1000m sprint på bane individuelt fikk han sølv da han slo danske Willy Falck Hansen, og så seg slått av franskmannen Roger Beaufrand.[2]
Ved siden av karrieren som syklist arbeidet Mazairac også som kontorfunksjonær for en kommune, før han senere ble bilmekaniker og eier av et bilverksted i Bergen op Zoom. Under et sykkelritt for veteraner i Dortmund, Tyskland falt han stygt, og dagen etter døde han av skadene.
