Antoine-Jacques Roustan
| Antoine-Jacques Roustan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. okt. 1734[1][2] Genève[2] | ||
| Død | 15. juni 1808[2] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Pastor (1764–) | ||
| Utdannet ved | Université de Genève (–1759)[2] | ||
| Nasjonalitet | République de Genève[2] | ||
Antoine-Jacques Roustan (født 23. oktober 1734 i Genève, død 15. juni 1808) var en sveitsisk pastor og filosof.
Roustan drev en omfattende korrespondanse med anerkjente filosofer, blant dem Jean-Jacques Rousseau, som Roustan hyllet som en ny Sokrates. I motsetning til Rousseau, mente Roustan at en kristen republikk var den aller mest praktiske løsningen for de fleste av verdens nasjoner og han hevdet ofte at den kristne religionen ikke var uforenlig med patriotisme eller republikanisme.[trenger referanse] Roustan ble valgt som medlem av den sveitsiske nasjonalforsamlingen i 1793. Roustan publiserte flere bøker om kristendommen og guddommelighet.
Roustan var sønn av Jacques Roustan, en protestantisk skomaker og hans kone Marie Baile. Han studerte teologi i Genève og ble ordinert til prest i 1759. I 1761 giftet Roustan seg med Jeanne-Françoise, datter av Justus Saint-Andre, en frisør. Roustan arbeidet som lærer og prest i St. Evangile i Genève mellom 1761 og 1764, da han ble utnevnt til pastor for en annen sveitsisk kirke der han var ansatt fra 1764 til 1791. Året etter ble Roustan utnevnt til pastor i Genève, og 1797–1798 arbeidet han rektor for en kortere periode.