Antinori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marchesi Antinori Srl
Etablert 1385
Hovedkontor Italia Firenze
Produkt vin
Nøkkelpersoner Marchese Piero Antinori
Nettside [1]

Marchesi Antinori Srl er en italiensk vinprodusent som kan spore sin historie tilbake til 1385.[1] Dette er en av de største vinprodusentene i Italia, og selskapet hadde en viktig rolle i utviklingen av supertoscanske viner på 1970-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vinfat i kjelleren på Antinoris Gaudo al Tasso-eiendom

Rinuccio di Antinoro laget vin på eiendommen Castello di Combiate nær den toscanske byen Calenzano i 1180. Bygningene ble ødelagt i 1202, og familien flyttet til Firenze der de jobbet med silke og bankvirksomhet. I 1385 ble Giovanni di Piero Antinori medlem av Arte Fiorentina dei Vinattieri (forening for vinprodusenter i Firenze). Selv om selskapet ble stiftet først i 1898 som "Fattoria dei Marchesi Lodovico e Piero Antinori", regnes dette som starten for familiens vinproduksjon.

Vinene solgte godt, og i 1506 kunne familien betale 4 000 florentiner (myntenhet) for Palazzo Antinori, bygget for Boni-familien på 1460-tallet. På denne tiden var Alessandro Antinori en av Firenzes rikeste, men som mange andre florentinere gikk han konkurs etter herjingene til spanskekongen Karl V. Etter freden gikk det bedre for familien, og Niccolo Antinori fikk tittelen marchese i 1861 for sin innsats for et forent Italia.

I 1900 kjøpte Piero Antinori flere vingårder i Chianti Classico-området, blant annet 47 hektar i Tignanello. Hans sønn Niccolò skapte skandale i Toscana i 1924 da han lagde Chianti-vin som inneholdt Bordeaux-druer. Han fortsatte å eksperimentere med nye druekombinasjoner, nye fat-typer, temperatur-kontrollert gjæring og lagring på flaske. Niccolò trakk seg tilbake i 1966 og den enda mer innovative sønnen Piero tok over. Han eksperimenterte blant annet med tidlig innhøsting av hvitvinsdruer, ulike typer fat, tanker av rustfritt stål og malolaktisk gjæring av rødvin.

I 1971 lanserte Piero vinen Tignanello, en fatlagret vin fra vingården med samme navn. Denne vinen inneholdt Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc, noe som medførte at den ikke kunne klassifiseres som Chianti Classico. I 1975 fjernet Piero også de grønne druene fra blandingen. Tignanello satt standarden for en ny kategori toscansk vin som innehold ikke-tillatte druesorter etter lovverket. Slike viner fikk tilnavnet ”Supertoscanere” og ble ikke definert som Chiantiviner, men etter den laveste kvalitetskategorien Vino da Tavola (VDT) (bordvin). Navnet "supertoscaner" ble først brukt om enhver vin fra Toscana som falt utenfor de tradisjonelle vinlovene, men senere som et hedersuttrykk som beskrev de dyreste og kraftigste vinene en produsent kunne tilby. Teknisk sett var ikke Tignanello den første supertoscaneren. Den æren går til Sassicaia som ble laget av Antinoris slektning Marchesi Mario Incisa della Rocchetta, og Antinori-familien som hadde eksperimentert med Cabernet-blandinger siden 1920-tallet. Det var likevel Tignanello som skapte den største furoren i den italienske vinindustrien og førte til store endringer både i lovverk og holdninger til hva som var tillatt og ikke. Selv om Chianti DOCG-regelverket er endret, og nå tillater viner som Tignanello, har Antinori-familien valgt å klassifisere den som en IGT-vin (Indicazione geografica tipica), den nest laveste av de fire kvalitetskategoriene som tillates av italienske myndigheter. Etter suksessen med 20 prosent Bordeaux-druer i Tignanello, lanserte Antinori vinen Cabernet Sloaia i 1978 med 80 prosent Bordeaux-druer fra Tignanellos nabogård.

Under inflasjonen på 1980-tallet investerte Antinori tungt i vingårder og vinmarker både i Italia og i utlandet, blant annet i California der de kjøpte vingården Atlas Peak i 1985 og 325 hektar rundt Badia Passigano i 1987. Selskapet ekspanderte også til Piemonte og inngikk et samarbeid med en ungarsk vinprodusent i Bàtaapàti i Ungarn tidlig på 1990-tallet.

Navnet Antinori kan spores tilbake til 1000-tallets Troja. I Illiaden av Homer nevnes det at prins Antenor av Troja sparte livet fordi han inngikk en avtale om å slippe den trojanske hesten inn i byen. Han flyktet fra Troja (eller det som var igjen av byen) og ble grunnleggeren av Venezia. Senere har italienske historiske kilder foreslått at familien Antinori i Toscana fikk navnet sitt fra Antenor.

Viner og vingårder[rediger | rediger kilde]

2003-årgangen av Tignanello

Tignanello[rediger | rediger kilde]

Denne 47-hektar store vingården ble kjøpt i 1900 og gir navn til Antinoris mest kjente vin. Siden 1982 har Tignanello blitt laget av 85 prosent Sangiovese, 10 prosent Cabernet Sauvignon og 5 prosent Cabernet Franc. Vingården ligger 350 – 400 meter over havet på Antinori-eiendommen Santa Cristina (også kjent som Tenuta Tignanello).

Solaia[rediger | rediger kilde]

'Den solfylte' er en 10 hektar stor vingård ved siden av Tignanello i Mercatale Val di Pesa- området i Chianti Classico. Vinen med samme navn ble lansert i 1978 og inneholdt en blanding av 80 prosent Cabernet Sauvignon og 20 prosent Cabernet Franc. I dag er blandingen 75 prosent Cabernet Sauvignon, 5 prosent Cabernet Franc, og 20 prosent Sangiovese.[2] Druer fra denne eiendommen som ikke brukes til Solia, brukes blant annet i Antinoris Chianti Classico Riserva, Tenute del Marchese og IGT Villa Antinori.[3]

Pèppoli[rediger | rediger kilde]

I nærheten av Tignanello, 55 hektar av den 100 hektar store Peppoli-eiendommen er beplantet med vinranker. Åssidene er vendt mot nordøst, men mikroklimaet i dalen gjør det mulig å produsere den fruktige vinen Pèppoli Chianti Classico. Druer herfra brukes også i vinen Marchese Antinori.

Badia a Passignano[rediger | rediger kilde]

I 1987 kjøpte Antinori den 325-hektar store eiendommen rundt det historiske Vallombrosia-abbediet, inkludert rettigheter til å bruke abbediets kjellere. 50 hektar er beplantet med Sangiovese fra Tignanello[3] som gir druer til en annen Chianti Classico DOCG Riserva, Badia a Passignano. Piero Antinori bruker denne gården til å eksperimentere med Sangiovese. [4] Noen druer herfra brukes også i vinen Marchese Antinori.

Guado al Tasso[rediger | rediger kilde]

En stor eiendom på 900 hektar i Bolgheri 100 kilometer sørvest for Firenze som kun ligger 44–55 meter over havet. En tredjedel av eiendommen er beplantet med vinranker, for det meste Sangiovese, Cabernet, Merlot og Syrah. Druene her modnes to uker tidligere enn på eiendommene i Chianti. De mest kjente vinene fra denne eiendommen er Guado del Tasso, Scalabrone , Il Bruciato og Vermentino.

La Braccesca estate[rediger | rediger kilde]

Vino Nobile di Montepulciano La Braccesca, Vigneto Santa Pia, Sabazio, og Bramasole og Achelo Syrah.

Pian delle Vigne Estate[rediger | rediger kilde]

60 hektar vinranker på en 186 hektar stor eiendom. Eiendommen ble kjøpt i 1995 og druene brukes til Antinoris Brunello di Montalcino.

Fattoria Aldobrandesca[rediger | rediger kilde]

Vinen Aleatico kommer fra denne etriuskiske vingården nær Sovana sør i Toscana.

Monteloro Estate[rediger | rediger kilde]

Nord for Firenze, gir druer til hvitvinene Villa Antinori Bianco og Capsula Viola.

Castello della Sala[rediger | rediger kilde]

Eiendom på 500 hektar med 160 hektar vinranker. Her produseres vinene Orvieto Classico, Campogrande og Casasole, en Pinot Nero, og den Chardonnay-baserte Cervaro della Sala og den Sauvignon Blanc-baserte søte vinen Muffato della Sala.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The world's oldest companies: The business of survival. The Economist. Besøkt 24. mai 2012.
  2. ^ Solaia hjemmeside. Besøkt 24. mai 2012.
  3. ^ a b Wine Doctor. Wine Doctor. Besøkt 24. mai 2012.
  4. ^ Badia a Passignano hjemmeside. Besøkt 24. mai 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]