Antimetabolitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En antimetabolitt er et kjemisk stoff med en struktur som ligner et stoff (en metabolitt) som behøves ved normale biokjemiske reaksjoner men er tilstrekkelig ulikt slik at det forstyrrer cellenes normale funksjoner, deriblant celledeling.

I Anatomisk terapeutisk kjemisk klassifikasjon (ATC-systemet) blir de klassifisert under L01B.

Antimetabolitter kan benyttes i kreft-behandling fordi de griper inn i DNA-produksjon og dermed også celledeling og vekst av svulster.

Antimetabolitter kamuflerer seg som purin (azatioprin, merkaptopurin) eller pyrimidin – som blir til byggesteinene i DNA. De hindrer disse stoffene fra å bli innkorporert i DNA i «S»-fasen (av cellesyklusen) og stanser normal utvikling og deling. De påvirker også RNA-syntese. På grunn av sin effektivitet er disse legemidlene de cellegiftene (cytoctatika) som er mest utbredt.

Antimetabolitter kan også være antibiotika, slik som sulfanilamid-midler, som hemmer dihydrofolat-syntesen i bakterier gjennom å konkurrere med para-aminobenzoinsyre.[1]

De viktigste representantene for disse legemidlene er:

Folinsyre-analoger[rediger | rediger kilde]

  • Metotrexat, en folinsyre-analog, forhindrer dannelsen av tetrahydrofolat som er essensiell for purin- og pyrimidin-syntese ved hemmingen av Dihydrofolat reduktase. Dette fører til hemmet produksjon av DNA, RNA og proteiner (fordi tetrahydrofolat også er involvert i syntesen av aminosyrene serin og metionin).

Purin-analoger[rediger | rediger kilde]

  • Azatioprin er den viktigste immunosuppressive cytotoksiske substansen. Den anvendes i stor utstrekning i forbindelse med transplantasjoner for å kontrollere avvisningsreaksjoner. Den kleber non-enzymatisk til 6-merkaptopurin som virker som en purin-analog og en hemmer av DNA-syntese. Ved å forhindre kloneekspansjonen av lymfocytter i induksjonsfasen av immunresponsen påvirker den både celle- og kroppsvæsekimmunitet. Den undertrykker også effektivt autoimmunitet.
  • Tioguanin benyttes til å behandle akutte leukemier og frembringe remisjoner i akutte granulocytiske leukemier.
  • Fludarabin hemmer funksjonen til en rekke DNA-polymeraser, DNA-primase, DNA-ligase I og er «S» fase-spesifikk (fordi disse enzymene er svært aktive i forbindelse med DNA-replikering).

Pyrimidin-analoger[rediger | rediger kilde]

  • Floxuridin (FUDR)


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Silverman, R.B. (2004). The Organic Chemistry of Drug Design and Drug Action (2. utg.).