Anthony Hope

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anthony Hope Hawkins
Født9. februar 1863
Clapton, London
Død8. juli 1933 (70 år)
Walton-on-the-Hill, Surrey
BeskjeftigelseForfatter, advokat
Utdannet vedBalliol College
St John's School, Leatherhead
FarEdward C. Hawkins[1]
NasjonalitetStorbritannias flagg Storbritannia
Englands flagg England
GravlagtChurch of St. Mary & St. Nicholas, Leatherhead
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk
UtmerkelserKnight Bachelor
DebutA Man of Mark (1890)
Debuterte1890
Aktive år1890
Signatur
Anthony Hopes signatur

Anthony Hope Hawkins, bedre kjent som Anthony Hope (født 9. februar 1863, død 8. juli 1933)[2] var en engelsk romanforfatter og dramatiker. Selv om han i sin tid var en profilert forfatter, særlig for hans spenningsbøker, er han i dag husket best for kun to bøker, Fangen på Zenda (The Prisoner of Zenda, 1894) og dens oppfølger, Rupert of Hentzau (1898). Disse to «mindre klassikere» innenfor engelsk litteratur [3] utspiller seg i det samtidige, men fiktive landet Ruritania og derav satte i gang en særegen sjangre som kalles for «ruritanske romanser» ved også andre forfattere henviser til dette fyrstedømmet et sted i østlige eller sentrale Europa. Hans bøker om Zenda har også inspirert flere tilpasninger, mest kjent er amerikanske filmatiseringer i 1937 og 1952 med samme tittel.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Blå minneplakett i Bedford Square, London

Hope var utdannet advokat, men han god tid til å skrive. Han skrev minst 32 skjønnlitterære bøker i sin levetid og han hadde mange ivrige lesere. I 1896 utga han The Chronicles of Count Antonio, fulgt i 1897 av en spenningsbok med handling fra en gresk øy kalt for «Phroso» [4] Han dro på reise for publisitet til USA i slutten av 1897 hvor han blant annet imponerte en reporter fra New York Times ved at minnet om sin helt Rudolf Rassendyll fra boken Zelda; en dannet kledd engelskmann med en hjertelig latter, soldatmessig holdning, tørr humor, «ganske omgjengelig», og med et drag av skarpsindighet.[5]

I tillegg skrev han, eller var med på å skrive, flere skuespill og en del politisk sakprosa under den første verdenskrig, en del under beskyttelse av det britiske informasjonsdepartementet. Senere utgivelser var blant annet Beaumaroy Home from the Wars, i 1919, og Lucinda i 1920. Litteraturforskeren Lancelyn Green konkluderte med at Hope var en «førsteklasses amatør, men annenklasses profesjonell forfatter».[3]

Hope giftet seg med Elizabeth Somerville (1885/6–1946) i 1903, og de fikk to sønner. Han ble adlet i 1918 for sine bidrag til propagandaen under verdenskrigen.[2] Han utga en selvbiografi, Memories and Notes, i 1927. Hope døde av kreft i strupen da han var 70 år ved sitt landsens hjem i Walton-on-the-Hill i Surrey.[2] Det er en blå plakett på hans hus i Bedford Square i London.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Taylor, Clare L. (2004): «Hawkins, Sir Anthony Hope» i: Oxford Dictionary of National Biography
  3. ^ a b Lancelyn Green, Roger (1966): «Introduction to Prisoner of Zenda & Rupert of Hentzau», s. vii.
  4. ^ Merriman, C.D.: «Hope's Biography» hos Online-literature.com
  5. ^ «Various Dramatic Topics». New York Times. 17. oktober 1897. s. 21.
  6. ^ «Hawkins, Sir Anthony Hope (1863-1933)», British Heritage

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]