Anonyme alkoholikere
Anonyme Alkoholikere (ofte omtalt som «AA») er et verdensomspennende fellesskap av kvinner og menn som hjelper hverandre med å leve med alkoholisme. Sentralt er tolv-trinnsprogrammet som er AAs beskrivelse av hvordan man kan bli fri fra rusavhengighet. AA var den første av «tolvtrinnsgruppene» og har siden vært en modell for flere lignende fellesskap. I Norge finnes blant annet Anonyme Narkomane, Anonyme Gamblere, Cocaine Anonymous, Overeaters Anonymous, Al-Anon, Adult Children of Alcoholics og VBA.
Innhold |
Historie [rediger]
AA ble startet i USA i 1935 og kom til Norge i 1947.[1] Det finnes nesten 200 grupper i Norge.[2]
De tolv trinn [rediger]
AA utviklet det opprinnelige tolvtrinnsprogrammet. Trinnene peker på at eksistensielle spørsmål er viktige i løsningen av et avhengighetsproblem, men AA som sådan stiller den enkelte medlem fritt til å bestemme hva den enkelte legger i begreper som «høyere makt» og «Gud». AA tar derfor ikke stilling til noen samfunnsmessige stridsspørsmål (heller ikke religiøse spørsmål),[3] og ønsker å bevare enhet gjennom å konsentrere seg om sitt hovedformål; nemlig å hjelpe hverandre med å holde seg rusfrie «en dag av gangen».[4]
Møter og medlemskap [rediger]
Den primære funksjonen i Anonyme Alkoholikere er gruppemøtene. Møtene ledes av medlemmene selv og den enkelte deltar etter tur ved å dele egne personlige opplevelser. I de største byene kan man finne et møte hver dag mens det på mindre steder gjerne er et møte i uka. En har også innarbeidet en fadderskapsordning som kalles «sponsor», det vil si at nyere medlemmer kan be en mer erfaren i gruppen om råd og veiledning, også utenom gruppemøtene.
Den eneste forutsetningen for deltagelse er et ønske om å slutte å bruke rusmidler. AA sitt program har en totalavholdsmålsetning.
Forskning [rediger]
AA har blitt vist betydelig interesse som sosial organisasjon, og har bl.a. blitt studert som prototyp på fenomenet selvhjelpsgrupper.[5] Bevegelsen står spesielt sterkt i opprinnelseslandet USA der også store deler av rusbehandlingsmiljøene har "adoptert" tolvtrinnsfilosofien.[6] Språket og ordbruken i de tolv trinnene til AA bærer preg av at de oppstod bl.a. ved inspirasjon fra et religiøst/kirkelig miljø (oxfordbevegelsen), og det er derfor lett å oppfatte AA som en religiøs organisasjon. AA er imidlertid ingen religiøs bevegelse, og også mennesker uten en religiøs overbevisning kan ha utbytte av å delta.[7]
Det finnes også noen norske forskningsartikler om tolv-trinnsgruppene. Kristensen et al. (2005) fant at deltagelse i AA (og NA) øker muligheten for ruspasienter til å klare å holde seg rusfri over tid, og de sier at deltagelse i slike selvhjelpsgrupper er et viktig supplement til offentlig behandling.[8] Vederhus et al. sin oversiktsartikkel i Psykologtidsskriftet (2008) anbefaler at helsepersonell bør være bevisst på å motivere sine pasienter med et rusproblem å delta i tolvtrinnsgruppene.[9] En nyere norsk studie (2009) fant at kun 15 % av norske ruspasienter ble anbefalt av sine behandlere å delta i disse gruppene, noe som er en svært lav andel sammenlignet med f.eks. amerikanske studier.[10] Norsk Selvhjelpsforum har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget en oversikt over selvhjelp i Norge, herunder også AA[11], der det også inngår en oppsummering av aktuell forskning om selvhjelpsgrupper i rusfeltet[12]
Referanser [rediger]
- ^ Alcoholics Anonymous World Services. Archives and history. Se "1947"
- ^ Møteliste AA
- ^ AA's formålsparagraf
- ^ AA sin formålsparagraf
- ^ Mäkelä, K. et al. (1996). Alcoholics Anonymous as a mutual-help movement: A study in eight societies. Madison, WI: The University of Wisconsin Press
- ^ Roman, P.M., and Blum, T.C. (1997). National treatment center study. Athens, GA: Institute of Behavioral Research, University of Georgia
- ^ Winzelberg, A. & Humphreys, K. (1999). Should patients' religiosity influence clinicians' referral to 12-step self-help groups? Evidence from a study of 3,018 male substance abuse patients. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 67, 790-794 PMID 10535246
- ^ Kristensen Ø. & Vederhus JK. (2005). Selvhjelpsgrupper i rusbehandling. Tidsskr Nor Laegeforen, 125(20):2798-801 PMID 16244684
- ^ Vederhus JK, Kristensen Ø, Tveit H. & Clausen T. Tolvtrinnsbaserte selvhjelpsgrupper: En ressurs i rehabiliteringen av rusmiddelavhengige. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2008, 10, 1268-1275 [1]
- ^ Vederhus JK, Kristensen Ø, Laudet A, Clausen T. (2009). Attitudes towards 12-step groups and referral practices in a 12-step naive treatment culture; a survey of addiction professionals in Norway. BMC Health Services Research, 9, 147 PMID 19674454
- ^ Norsk Selvhjelpsforum. Kartlegging av selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet (2009). Rapport til H-Dir.
- ^ Norsk Selvhjelpsforum / Vederhus JK. Aktuell forskning om selvhjelpsgrupper i rusfeltet (2009). Rapport til H-Dir.
