Anonyme alkoholikere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
AA medalj, ges till den som varit nykter ett visst antal månader, på baksidan står sinnesrobönen, lila medalj är för 9 månaders nykterhet.

Anonyme Alkoholikere (ofte forkortet til «AA») er et verdensomspennende fellesskap av kvinner og menn som gjennom å dele erfaring, styrke og håp med hverandre, holder seg selv edru og hjelper andre til å oppnå det samme. Tolvtrinnsprogrammet er AAs forslag til hvordan man, på en praktisk måte, kan gå frem for å overvinne sykdommen alkoholisme. AA var den første av «tolvtrinnsgruppene» og har stått som modell for flere liknende fellesskap. I Norge finnes blant annet Anonyme Narkomane, Anonyme Gamblere, Cocaine Anonymous, Overeaters Anonymous, Al-Anon, Adult Children of Alcoholics og VBA.

Historie[rediger | rediger kilde]

AA ble startet i USA i 1935 og kom til Norge i 1947.[1] Det finnes omtrent 160 grupper i Norge (juli 2013).[2]

De tolv trinn[rediger | rediger kilde]

AA utviklet det opprinnelige tolvtrinnsprogrammet. Trinnene peker på at eksistensielle spørsmål er viktige i løsningen av alkoholproblemet, men AA som sådan stiller det enkelte medlem fritt til å bestemme hva man legger i begreper som «høyere makt» og «Gud». AA tar derfor ikke stilling til noen religiøse eller samfunnsmessige stridsspørsmål,[3] og ønsker å bevare sin enhetlighet gjennom å konsentrere seg om sitt hovedformål; å opprettholde det enkelte ,medlems egen edruskap gjennom fellesskap med andre alkoholikere og å bringe AA-løsningen videre til dem som ønsker det.[4]

Møter og medlemskap[rediger | rediger kilde]

Den primære fellesskapsfunksjonen i Anonyme Alkoholikere er gruppene og deres møter. Gruppene drives av medlemmene selv og på møtene bidrar den enkelte ved å dele sine personlige erfaringer og opplevelser. I de største byene kan man finne flere møter hver dag mens det på mindre steder gjerne er ett møte i uka. Fra første stund har fadderskap (sponsor) vært en sentral del av gjenreisningmetoden. Det innebærer at et medlem med etablert og stabilt edruskap bringer sin erfaring til nykommere på en individuell og dedikert måte.

Den eneste forutsetningen for medlemskap er et ønske om å slutte å drikke. Som en konsekvens av den forståelsen man har i AA om hva alkoholisme er, anses totalavhold som en forutsetning for gjenreisningen.

Forskning[rediger | rediger kilde]

AA har blitt vist betydelig interesse som sosial organisasjon, og har bl.a. blitt studert som prototyp på fenomenet selvhjelpsgrupper.[5] Bevegelsen står spesielt sterkt i opprinnelseslandet USA der også store deler av rusbehandlingsmiljøene har "adoptert" tolvtrinnsfilosofien.[6] Språket og ordbruken i de tolv trinnene til AA bærer preg av at de oppstod bl.a. ved inspirasjon fra et religiøst/kirkelig miljø (oxfordbevegelsen), og det er derfor lett å oppfatte AA som en religiøs organisasjon. AA er imidlertid ingen religiøs bevegelse, og også mennesker uten en religiøs overbevisning kan ha utbytte av å delta.[7]

Det finnes også noen norske forskningsartikler om tolvtrinnsgruppene. Kristensen et al. (2005) fant at deltagelse i AA (og NA) øker muligheten for ruspasienter til å klare å holde seg rusfri over tid, og de sier at deltagelse i slike selvhjelpsgrupper er et viktig supplement til offentlig behandling.[8] Vederhus et al. sin oversiktsartikkel i Psykologtidsskriftet (2008) anbefaler at helsepersonell bør være bevisst på å motivere sine pasienter med et rusproblem å delta i tolvtrinnsgruppene.[9] En nyere norsk studie (2009) fant at kun 15 % av norske ruspasienter ble anbefalt av sine behandlere å delta i disse gruppene, noe som er en svært lav andel sammenlignet med f.eks. amerikanske studier.[10] Norsk Selvhjelpsforum har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget en oversikt over selvhjelp i Norge, herunder også AA[11], der det også inngår en oppsummering av aktuell forskning om selvhjelpsgrupper i rusfeltet[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alcoholics Anonymous World Services. Archives and history. Se "1947"
  2. ^ Møteliste AA
  3. ^ AA's formålsparagraf
  4. ^ AA sin formålsparagraf
  5. ^ Mäkelä, K. et al. (1996). Alcoholics Anonymous as a mutual-help movement: A study in eight societies. Madison, WI: The University of Wisconsin Press
  6. ^ Roman, P.M., and Blum, T.C. (1997). National treatment center study. Athens, GA: Institute of Behavioral Research, University of Georgia
  7. ^ Winzelberg, A. & Humphreys, K. (1999). Should patients' religiosity influence clinicians' referral to 12-step self-help groups? Evidence from a study of 3,018 male substance abuse patients. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 67, 790-794 PMID 10535246
  8. ^ Kristensen Ø. & Vederhus JK. (2005). Selvhjelpsgrupper i rusbehandling. Tidsskr Nor Laegeforen, 125(20):2798-801 PMID 16244684
  9. ^ Vederhus JK, Kristensen Ø, Tveit H. & Clausen T. Tolvtrinnsbaserte selvhjelpsgrupper: En ressurs i rehabiliteringen av rusmiddelavhengige. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2008, 10, 1268-1275 [1]
  10. ^ Vederhus JK, Kristensen Ø, Laudet A, Clausen T. (2009). Attitudes towards 12-step groups and referral practices in a 12-step naive treatment culture; a survey of addiction professionals in Norway. BMC Health Services Research, 9, 147 PMID 19674454
  11. ^ Norsk Selvhjelpsforum. Kartlegging av selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet (2009). Rapport til H-Dir.
  12. ^ Norsk Selvhjelpsforum / Vederhus JK. Aktuell forskning om selvhjelpsgrupper i rusfeltet (2009). Rapport til H-Dir.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]