Anne Orderud Paust
| Anne Orderud Paust | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. apr. 1952 | ||
| Død | 22. mai 1999 (47 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sekretær | ||
| Ektefelle | Per Paust | ||
| Far | Kristian Magnus Orderud | ||
| Mor | Marie Orderud | ||
| Søsken | Per Kristian Orderud | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anne Karen Orderud Paust (1952–1999) var en norsk offentlig tjenesteperson. Hun ble kjent for allmennheten som et av ofrene i Orderud-saken, der hun og hennes foreldre ble funnet drept på Orderud gård i pinsen 1999.
Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Anne var barn av Kristian Magnus Orderud (1918–1999) og Marie (1915–1999, født Lundberg), og vokste opp som bondedatter på Sørum i Akershus. Hun var søster av Per Kristian Orderud.
Etter gymnaset reiste Anne Orderud til Frankrike for å lære språk, og hjemme i Norge igjen utdannet hun seg ved en sekretærskole. Etter endt utdanning søkte hun seg til Utenriksdepartementet, der hun fikk jobb som sekretær for ambassadør Kjeld Vibe og senere ambassadør Eivinn Berg i Brussel. Senere arbeidet også Paust en tid ved ambassaden i Athen.[1]
I 1989 ble hun personlig sekretær for forsvarsminister Johan Jørgen Holst, og fra 1993 var hun fast ansatt i Forsvarsdepartementet som personlig sekretær for forsvarsministeren.[2]
Hun var gift med diplomaten Per Paust, som blant annet var pressetalsmann i Utenriksdepartementet.[3] Hun ble enke våren 1999 etter at Per Paust døde av kreft.
Attentatforsøkene i 1998[rediger | rediger kilde]
Den 15. juli 1998 ble det funnet et halvt kilo sprengstoff festet under bilen til Anne Orderud Paust. Den 12. august 1998 forsøkte noen å tenne på ekteparet Pausts leilighet i Oslo. Begge disse hendelsene fikk omfattende pressedekning i 1998. [4]
Påstander i Brennpunkt[rediger | rediger kilde]
NRKs program Brennpunkt hevdet senere at flere godt orienterte kilder uavhengige av hverandre mente at Anne Orderud Paust og Per Paust var tilknyttet Etterretningstjenesten. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, EOS-utvalget, ble nektet innsyn i noe av E-tjenestens materiale fra tiden rundt Per Pausts død og drapet på Anne Orderud. Ifølge dokumentaren kan flere av de involverte i Orderud-saken ha vært knyttet til både E-tjenesten og krigen på Balkan. Samtidig kan det finnes spor i E-tjenestens arkiver på Lutvann som kontrollutvalget ikke har fått se. Brennpunkts kilder viser til at det skal finnes materiale knyttet til Orderud-saken i E-tjenestens arkiver.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Sekretær med hele verden som arbeidsplass». Indre Akershus Blad, 28. desember 1993.
- ^ «Anne Orderud Paust (43)». VG Nett. 13. august 1998. Besøkt 23. august 2023.
- ^ HULTGREEN, GUNNAR (2. oktober 2000). «- De ba om beskyttelse». dagbladet.no (norsk). Besøkt 30. oktober 2020.
- ^ «To uoppklarte attentater mot ekteparet Paust». www.vg.no. 25. februar 2003. Besøkt 30. oktober 2020.
- ^ «EOS-utvalget fikk ikke innsyn». NRK.no. 22. juni 2009. Besøkt 24. juli 2015.