Anne Geneviève de Bourbon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anne Genevieve av Bourbon

Anne Geneviève de Bourbon (født 28. august 1619 i Vincennes, død 5. april 1679 i Paris) var en politisk aktiv fransk adelsdame, hertuginne av Longueville; gift 1642 med Henri II av Orléans, hertug av Longueville. Hun er kjent for sine kjærlighetsaffærer og for sin deltagelse i den franske borgerkrigen Fronden. Hun var datter av Henrik II av Bourbon og Charlotte de Montmorency og søster til Louis II Condé.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Anne Geneviève de Bourbon ble oppdratt i et kloster men debuterte i selskapslivet i 1635, da hun gjorde suksess i salongen hos Catherine de Vivonne, markisinnen de Rambouillet innen hun ble bortgiftet i 1642. Ekteskapet var ulykkelig. Gjennom sin familie - hennes far var medlem av formynderregjeringen og hennes bror ble berømt for sitt militære talent fra 1643 - fikk hun en innflytelserik stilling. Hun gjorde sin ektemake selskap under fredsforhandlingene i Münster i 1646.

Hon presenterte sin elsker François de La Rochefoucauld for sin bror. Hun var den utløsende faktoren bak den første Fronden i 1648 da hun overtalte sin mann og yngste bror til å slutte seg til opposisjonspartiet. Under Fronden residerte hun i Paris' rådhus og erklærte seg som gudmor til alle barn som ble født der. Hun tok initiativ til den andre Fronden i 1651 da den første fredstraktaten ikke tilfredsstilte henne, og overtalte Condé og Turenne til å slutte seg til opposisjonspartiet. La Rochefoucauld avsluttet forholdet og inledet et nytt med hertuginnen av Chevreuse da hun ble eskorterts til Akvitania av hertugen av Nemours i 1653.

Etter Fronden levde hun med sin mann i Rouen i Normandie, der han var guvernør, och viet seg til gode gjerninger. Ved mannens død i 1663 vensdte hun tilbake til Paris, der hun ble benådet av kongen. Hun ble senere kjent for sin interesse for jansenismen, og tok dets tilhengere under sitt vern.