Anne Bradstreet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anne Bradstreet
FødtAnn Dudley
20. mars 1612[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Northampton
Død16. sep. 1672[5][2][6][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Andover
BeskjeftigelseLyriker, skribent, filosof Rediger på Wikidata
EktefelleSimon Bradstreet (1628–1672)[7][8]
FarThomas Dudley[7][9][10]
MorDorothy Yorke[7][9]
SøskenJoseph Dudley
Samuel Dudley[7]
Patience Dudley[7]
Barn
8 oppføringer
Dudley Bradstreet
John Bradstreet
Samuel Bradstreet[7]
Sarah Bradstreet
Dorothy Bradstreet[7]
Simon Bradstreet[7]
Mercy Bradstreet[11]
Hannah Ann Wiggin[12]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtMassachusetts
Anne Bradstreet på Commons

Anne Dudley Bradstreet (født 1612 i Northampton i England, død 16. september 1672 i Andover i Massachusetts) var USAs første publiserte poet. Hennes verker ble møtt med positiv mottagelse på begge sider av Atlanterhavet, både i Den gamle verden som i Den nye verden.[13][14]

Hennes verk tjener også som et dokument for de stridigheter en puritansk hustru hadde i det barske livet den amerikanske kolonien New England. Hennes liv var en evig strid, fra hennes vanskelig tilpasning til de strabaser som den nye verden utgjorde til hennes langvarige kamp med sykdom.[15]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Simon Bradstreet, som hun ble gift til 16 år gammel.

Hun ble døpt Anne Dudley i Northampton i England i 1612 som datter av Thomas Dudley, en steward av jarlen av Lincoln, og Dorothy Yorke.[16] Grunnet hennes families posisjon vokste hun opp i kulturelle omstendigheter og var i motsetning til de fleste kvinner i hennes tid, godt utdannet i historie og litteratur, og snakket flere språk. Da hun var 16 år ble hun gift med Simon Bradstreet. Både Hennes far som hennes ektefelle kom senere til å tjene som guvernører av Massachusetts Bay-kolonien. Anne Dudley Bradstreet og hennes mann, sammen med hennes foreldre, utvandret til Amerika om bord på skipet «Arbella» som en del av Winthrop-flåten av puritanske nybyggere i 1630. Hun selv var mismodig over å forlate sitt elskede England.[14][17]

Anne Bradstreet satte foten på amerikansk jord for første gang den 14. juni 1630 i hva som i dag er Pioneer Village ved Salem i Massachusetts sammen med Simon, hennes foreldre og andre nybyggere, alle en del av den puritanske utvandringen til New England i årene 1620–1640. Deres opphold ble kortvarig grunnet sykdommen og hungeren til guvernør John Endecott og de andre pilegrimene i landsbyen. De fleste flyttet raskt sørover langs kysten til Charlestown i Massachusetts, men også dette oppholdet ble kortvarig da de forflyttet seg igjen videre sørover langs elven Charles River til de grunnla «byen på høyden» som ble Boston i Massachusetts.

Familien Bradstreet flyttet snart igjen, denne gangen til hva som i dag er Cambridge i Massachusetts. I 1632 født Anne sitt første barn, Samuel, i det som den gang ble kalt for Newe Towne.

Både hennes far som hennes ektemann var ledende i grunnleggelsen av lærestedet Harvard.[18]To av hennes sønner tok eksamen der, Samuel i 1653 og Simon i 1660. I oktober 1997 dedikerte samfunnet ved Harvard en port til hennes minne,[19] som USAs første publiserte poet. Bradstreet Gate er lokalisert ved siden av Canaday Hall, den nyeste studentinternatet i Harvard Yard.

Til tross for svakelig helse født hun åtte barn og oppnådde en komfortabel sosial posisjon. Etter tidligere ha vært rammet av kopper kom hun etter hvert til igjen å bli rammet av sykdom i form av lammelse i hennes siste år.

Tidlig på 1640-tallet ble Simon igjen presset av sin hustru da hun gravid med deres sjette barn flyttet for sjette gang, denne gangen fra Ipswich og til Andover i Massachusetts. North Andover var det opprinnelige bynavnet som ble grunnlagt av familiene Stevens, Osgood, Johnson, Farnum, Barker og Bradstreet, blant andre. Anne og hennes familie bodde i Old Center i North Andover.[20] De bodde aldri i hva som i dag er kjent som «Andover» i sør.

I 1650 hadde presten John Woodbridge fått The Tenth Muse Lately Sprung Up in America, diktet av «A Gentlewoman from Those Parts»[21] utgitt i London, noe som gjorde Anne Bradstreet til den første kvinnelige poeten som noen gang ble utgitt i både England og i Den nye verden.

Den 10. juli 1666 brant deres hjem i North Andover ned i en brann som gjorde familien Bradstreet hjemløse og med få personlige eiendeler. På den tiden var hennes helse allerede sviktene. Hun led av tuberkulose og måtte forholde seg til tapet av kjære slektninger, men hennes vilje var sterk og som en refleksjon av hennes religiøse tro og kunnskap om Bibelen, fant hun fred i troen på at hennes svigerdatter Mercy og hennes barnebarn var i himmelen.

Anne Bradstreet døde den 16. september 1672 i North Andover i Massachusetts da hun var 60 år gammel. Det nøyaktige stedet for hennes grav er usikker, men mange historikere mener at hennes legeme er gravlagt i Old Burying Ground ved Academy Road og Osgood Street i North Andover. Dette området i Merrimack Valley er i dag beskrevet som Valley of the Poets, «Poetenes dal». En markør i gravlunden i North Andover minnes 350-årsjubileumet i 2000 for utgivelsen av The Tenth Muse i London i 1650. Stedet og Bradstreet Gate ved Harvard kan være de eneste stedene i USA som ærer hennes minne.

Fire år etter hennes død i 1672 giftet Simon Bradstreet seg for andre gang til kvinne som også het Anne. I 1697 døde Simon og ble gravlagt i Salem.

Verker[rediger | rediger kilde]

Tittelsiden av den andre utgaven av hennes dikt som ble utgitt i 1678, etter hennes død.
Tittelsiden til diktsamlingen The Tenth Muse Lately Sprung Up in America, trykket i London, 1650

Bradstreets utdannelse ga henne fordelen å kunne skrive med en viss autoritet om politikk, historie, medisin og teologi. Hennes personlige bibliotek med bøker skal etter sigende ha vært mer enn 800, før mange ble ødelagt da hennes hjem brant ned. Denne hendelsen i seg selv inspirerte et dikt med den prosaiske tittelen «Upon the Burning of Our House July 10th, 1666». Hun avviste raseri og sorg som denne verdslige tragedien påførte henne og så isteden framover mot Gud og sikker på himmelen som trøst ved å si:

«And when I could no longer look,
I blest His grace that gave and took,
That laid my goods now in the dust.
Yea, so it was, and so 'twas just.
It was his own; it was not mine.
Far be it that I should repine.»

Som en ung poet skrev Bradstreet fem firelinjet strofer, episke dikt på fire deler hver som undersøkte de ulike skjønt komplementære vesenet til deres subjekter.[22] Mye av hennes poesi er basert på observasjoner av verden rundt henne og hvor hun fokusert tungt på hjemlige og religiøse temaer, og ble betraktet av Cotton Mather som «et monument til hennes minne hinsides den mest staselig marmor».[23] Hun var lenge betraktet utelukkende for sin historiske interesse, men vant kritisk anerkjennelse på 1900-tallet som en forfatter av varig poesi, særlig for hennes sekvens av religiøse dikt kalt «Contemplations», som ble skrevet utelukkende for hennes familie og ikke utgitt før på midten av 1800-tallet.[24]

Bradstreets verker var dypt påvirket av den franske poeten Guillaume de Salluste Du Bartas, som var en favoritt for mange lesere på 1600-tallet. Bortimot et århundre etter Anne Bradstreet ble Martha Wadsworth Brewster, en kjent amerikansk poet og forfatter på 1700-tallet, påvirket av Bradstreet og i Brewsters viktigste verk, Poems on Diverse Subjects, ga hun sin hyllest til Bradstreets poesi.

Til tross for den tradisjonelle holdning mot kvinner på hennes tid, verdsatte hun klart kunnskap og intelligens. Hun var en fri tenker og en del har forsøkt å etablere henne som en tidlig feminist, men i motsetningen til den langt mer radikale Anne Hutchinson, reflekterte Bradstreets feminisme ikke heterodoks eller annerledestenkende, motstridende synspunkter.[25] Basert på hennes dikt kunne Bradstreet også bli betraktet som komplimentaristisk, det vil si det teologiske synet at kvinner og menn har forskjellige, men komplementære roller og ansvar i ekteskapet, familien, det religiøse livet og på andre områder.

I 1647 seilte Bradstreets svoger, presten John Woodbridge, til England og fraktet med seg hennes manuskript med poesi. Selv om hun senere hevdet at hun ikke kjente til Woodbridges hensikt i å publisere diktene i hennes beskjedne dikteriske tilskrivelse, «The Author to Her Book», skrev hun et brev til svogeren mens han var i London, og således indikerte at hun kjente til planen om utgivelse. Anne Bradstreet hadde imidlertid få valg — som en kvinnelig poet, det var viktig for henne å tone ned hennes ambisjoner som forfatter. Hvis ikke kunne hun få kritikk for å være «ukvinnelig».[26] Hennes første verk ble utgitt i London som The Tenth Muse Lately Sprung Up in America, by a Gentlewoman of those Parts.

Hensikten med utgivelsen var åpenbart å ha vært et forsøk av hengivne puritanske menn (det vil Thomas Dudley, Simon Bradstreet, John Woodbridge) å vise at en gudfryktig og utdannet kvinne kunne opphøyes til posisjonen holdt av en hustru og en mor uten at det nødvendigvis plasserte henne i konkurranse med menn. Svært få menn på den tiden var enig i denne troen. Anne Bradstreet måtte tåle og ignorere fordommer basert på hennes kjønn i løpet av hennes liv i Den nye verden.

I 1678 ble hennes egenreviderte diktsamling Several Poems Compiled with Great Variety of Wit and Learning utgitt posthumt i Amerika, og det inkluderte et av hennes mest kjente dikt, «To My Dear and Loving Husband».[27] Dette bindet er eid av Stevens Memorial Library i North Andover og blir oppbevart i hvelvet til biblioteket Houghton Library ved Harvard.

Et sitat av Bradstreet kan bli funnet på en plakett i Bradstreet Gate i Harvard Yard: «I came into this Country, where I found a new World and new manners at which my heart rose.» («Jeg kom til dette landet hvor jeg fant en ny verden og nye væremåter som fikk mitt hjerte til å stige.»)[28]Beklageligvis er denne teksten basert på en feiltolkning, den påfølgende setningen er «But after I was convinced it was the way of God, I submitted to it and joined to the church at Boston» («Men jeg var overbevist at det var Guds vilje, jeg underkastet til den og sluttet meg til kirken i Bosten»). Det antyder at hennes hjerte hadde steget i protest, ikke i glede. Det var ikke hennes ønske å flytte til Amerika, og hennes underkastelse til kirken Bosteon, innebar at hun forsonte seg med den puritanske oppgave og hennes skjebne som synder og pilegrim.[29][30]

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Etterkommere av Simon Bradstreet og Anne, datter av Thomas Dudley:

Liste av verker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cook, Faith (2010): Anne Bradstreet Pilgrim and Poet, EP Books, Darlington. ISBN 978-0-85234-714-0
  • Gordon, Charlotte (2005): Mistress Bradstreet: The Untold Life of America's First Poet, Little, Brown, New York. ISBN 0-316-16904-8
  • Nichol, Heidi (2006): Anne Bradstreet, A Guided Tour of the Life and Thought of a Puritan Poet, P&R Publishing, New Jersey

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118659758, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Trove, Trove person-ID 1212710, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=anne;n=dudley;oc=1, oppført som Anne Dudley[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anne-Bradstreet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p57256.htm#i572553, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 130[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Nichols, Heidi (2006): Anne Bradstreet, P&R Publishing, Philipsburg, ISBN 978-0-87552-610-2
  14. ^ a b Simon, Scott: Anne Bradstreet: America's First Poet, npr books
  15. ^ Anne Bradstreet Arkivert 1. februar 2015 hos Wayback Machine., annebradstreet.com
  16. ^ "Anne Bradstreet biography" Arkivert 27. januar 2007 hos Wayback Machine.. annebradstreet.com.
  17. ^ Woodlief, A. (n.d.): Biography of Anne Bradstreet
  18. ^ About Harvard
  19. ^ Ruder, Debra Bradley: Dormitories with «Gate Dedication», Harvard Gazette
  20. ^ «North Andover Historical Society North Andover» Arkivert 28. september 2011 hos Wayback Machine., Massachusetts, Essex National Heritage Area
  21. ^ Poetry Landmark: The Search for Anne Bradstreet in Essex County, MA Arkivert 2. april 2010 hos Wayback Machine., Poets.org
  22. ^ Nichols, Heidi (2006): Anne Bradstreet, P&R Publishing, Phillipsburg, ISBN 978-0-87552-610-2
  23. ^ Mather, Cotton (opptrykk 1979): The Greatest Works of Christ, Banner of Truth
  24. ^ n. a. (2000). Anne (Dudley) Bradstreet. The Columbia Electronic Encyclopedia.
  25. ^ Hutchins, Zachary (2010): «The Wisdom of Anne Bradstreet: Eschewing Eve and Emulating Elizabeth» i: Modern Language Studies 40.1: ss. 38-61.
  26. ^ Gordon, Charlotte (2005): Mistress Bradstreet: The Untold Story of America's First Poet. New York: Little, Brown, ss. 240-252
  27. ^ Ellis, J. H. (1867): The Works of Anne Bradstreet in Prose and Verse.
  28. ^ To Our Readers, Harvard Crimson 5. juni 2003
  29. ^ Woodlief, Ann: Anne Bradstreet Biography Arkivert 23. januar 2009 hos Wayback Machine.
  30. ^ Gilbert, Sandra M.; Gubar, Susan (1979): Shakespeare's sisters: feminist essays on women poets, Indiana University Press
  31. ^ a b c William Addams Reitwiesner Genealogical Services.
  32. ^ a b New England Ancestors Arkivert 20. mars 2008 hos Wayback Machine.. Samme referanser gjelder også for påfølgende navn
  33. ^ Blachard, Paula (1994): Sarah Orne Jewett: Her World and Her Work. Reading, Mass. : Addison-Wesley Pub. Co., ss. 356-357. Sitat: «Jewett tilhørte en rekke av kvinnelige forfattere, hovedsakelig fra New England, som gikk bakover via Harriet Beecher Stowe og Rose Terry Cooke til kolonitidens poet Anne Bradstreet – som, i henhold til en del redegjørelser, var enda en av Jewitts kjente forfedre.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anne_Bradstreet&oldid=23562344»