Anna van Gelder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anna van Gelder
Født1614[1]Rediger på Wikidata
Vlissingen[2]
Død18. feb. 1685[3][4]Rediger på Wikidata
Amsterdam[2]
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
EktefelleMichiel de Ruyter (1652–)[2]
FarJan Janszoon van Gelder[5]
MorGrijtken Koerts[5]
BarnMargaretha de Ruyter[2][5]

Anna van Gelder (født 1613 eller 1614 i Vlissingen, død 18. februar 1685 i Amsterdam) var Michiel Adriaenszoon de Ruyters tredje kone, datter av sjømannen Jan Jansz. van Gelder og hans kone Grietje Koerts.

Lite er kjent om Anna van Gelder før hun giftet seg med Jan Pauwelsz., en sjømann fra Veere i 1637. Det er kjent at begge hennes foreldre kom fra den lille byen Arnemuiden i den nederlandske provinsen Zeeland der hennes bror Evert ble født i 1611. Antagelig har hennes foreldre flyttet til Vlissingen like etter at Evert ble født. Det er kjent at hun ble født der før 8. januar 1614, antagelig i 1613.

Giftermål med Jan Pauwelsz.[rediger | rediger kilde]

10. oktober 1637 ble det lyst for sjømannen Jan Pauwelsz. og Anna van Gelders ekteskap i Vlissingen, av barnene de fikk er det kjent at to vokste opp, Jan (1647-'73) og Grietje. Etterhvert steg Jan Pauwelsz. i gradene til skipskaptein, og hans kone sørget for provianteringen for skipet hans. Tradisjonelt sett fikk kapteinen et fast beløp for å sørge for provianteringen for bemanningen, og kapteinens kone sørget for at innkjøpene ble foretatt. Under en reise til Antillene døde Jan Pauwelsz.

Det er godt mulig at familien De Ruyter var kjenninger av Anna van Gelders familie. Begge mennene hadde seilt for brødrene Lampsins rederi, og det sies at det var et vennskap mellom Neeltje Engels (De Ruyters andre kone) og van Gelder.

Giftermål med Michiel de Ruyter[rediger | rediger kilde]

9. januar 1652 gifter hun seg med Michiel Adriaenszoon de Ruyter som hadde blitt enkemann halvannet år tidligere, og familien teller da totalt åtte personer. To voksne og seks barn, Annas to: Jan og Grietje Pauwelsz. van Gelder, og Michiels fire: Adriaen (1637-'55), Cornelia (Neeltje) (1639–1720), Aelken (Alida) (1642-'79) og Engel (1649-'83). Etterhvert fikk de to barn til, døtrene Margaretha (Grietgen) (1652–1688) og Anna (1655-'66).

Anna van Gelder var redd for å miste enda en ektemann på sjøen, og da de snakket om det var Michiel enig i å slå seg til på land. I sitt forrige ekteskap hadde han lagt seg opp en del penger, nok til at han kunne bli rentenist og bo godt og romslig i Vlissingen. Dette rolige livet varte ikke lenge, senere samme år ba Zeelands admiralitet ham om å vende tilbake til aktiv tjeneste da den første engelsk-nederlandske krigen brøt ut, og 29. juli var han tilbake i aktiv tjeneste for provinsen som kommandant for en hjelpeeskadron utstyrt for private midler.

2. mars 1654 ble han utnevnt til viseadmiral i Amsterdams admiralitet, og året etter flytter familien fra Vlissingen til Amsterdam, der den slår seg til på det som i dag heter Prins Hendrikkade. Flere brev mellom ektefellene er bevart, og disse viser at de stod hverandre meget nær. Om Anna ikke reiste med ham, kunne Michiel skrive flere brev hjem hver uke. Når han var ute på tokt styrte hun familiens finansielle og notarielle aktiviteter. Ektefellene ble portrettert av den zeelandske kunstneren Hendrik Berckman to ganger (1660 og '68) og et stort familieportrett ble mali av Jurriaen Jacobson i 1662.

Anna van Gelder besøkte også raadspensionaris Johan de Witt og hans kone Wendela Bicker sammen med Michiel. Det oppstod et vennskap mellom ekteparene, og de brevvekslet regelmessig, men vennskapet var ikke ufarlig. I november 1669 prøvde en tilhenger av Tromp å drepe de Ruyter med en brødkniv i entreen til hans eget hus, og i kriseåret 1672 ble brødrene Johan og Cornelis de Witt myrdet. 6. september samme år ble en folkemengde opphisset til å ramponere landforræderen De Ruyters hus. Mens dette stod på var Anna van Gelder alene hjemme med en av døtrene og en niese, Michiel var på sjøen. Da situasjonen ble truende, ba hun om hjelp fra sønnen Jans svigerfar som var kaptein i borgervakten. For å roe gemyttene ba Anna ham å lese et brev fra Michiel for folkemengden, der han sa at han jaktet på fienden. Borgervakten greide deretter å spre folkemengden. Da Michiel de Ruyter senere samme år fikk audiens hos den nye stattholderen, Vilhelm III av Oranje, var Anna van Gelder med.

Kapteinsfruens rolle i provianteringen av et skip[rediger | rediger kilde]

Oppgaven kapteinskonen hadde i provianteringen av et skip som skulle på tokt var ikke en liten oppgave. Et skip som flaggskipet «De Zeven Provinciën» hadde en bemannig på 450 til 500 sjømenn, og mengdene av mat, drikke og redskaper som skulle kjøpes inn var store. Forrådene skulle betales før pengene kom inn fra admiralitetene, som ikke ga ut penger fort. En klok og strategisk kapteinskone kunne sørge for at man tjente noe på handelen, men om det ble kjøpt inn for lite fikk man problemer med bemanningen. Michiel de Ruyter var kjent for at det var nok å spise ombord, dette viser at hans kone var god til å kjøpe inn. Om noe av provianten var til overs når skipene kom tilbaek, ble dette enten lagret eller solgt.

Anna van Gelder var familiens kasserer, hun sørget for at Michiel de Ruyter hadde penger til å kjøpe fri kristne slaver, hun sørget for at sjøfolkenes koner fikk utbetalt hyren i tide, hun solgte returlastene han bragte til Nederland og tok vare på penger som han hadde tatt i bytte – og ikke minst sørget hun for at admiralitetet utbetalte penger i tide. Hun stod også bak at Johan de Witt sendte ferske grønnsaker til flåten istedenfor å la flåten vente på disse til de nådde Texel. Anna van Gelder var redd for at grønnsakene skulle være bedervet før sjøfolkene fikk dem.

Michiel de Ruyter etterlot Anna en stor formue da han døde, 350 000 nederlandske gylden. Familien var kjent for et enkelt, nøkternt levevis, der Anna stod for vasken og handlet på torget. Dette ble også brukt mot dem, for eksempel skal Cornelis Tromp under en krangel med Michiel de Ruyter ha sagt at hun førte skam over Michiel med måten hun oppførte seg på. Han skal ha fått til svar at han skulle holde henne utenfor slik ondskapsfullt baksnakk.[6]

Anna van Gelders sønn Jan van Gelder døde i slaget ved Kijkduin i 1673, og hun fulgte ham 18. februar 1685. 17. mars 1685 ble hun bisatt i mannens gravkjeller i Nieuwe Kerk i Amsterdam.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00075449, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d ECARTICO, ECARTICO person-ID 58329, www.vondel.humanities.uva.nl, besøkt 12. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Genealogics, www.genealogics.org, genealogics.org person ID I00075449[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Biografisch Portaal, www.biografischportaal.nl, Biografisch Portaal number 55858090[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Dette siteres i R.B. Prud'homme van Reine, Rechterhand van Nederland: biografie van Michiel Adriaansz de Ruyter (Amsterdam 1996) på side 257.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • G. Brandt, Het leven en bedrijf van den Heere Michiel de Ruyter (Amsterdam 1746).
  • P. Louwerse, Vlissinger Michiel of Neerlands glorie ter zee (Schiedam 1880).
  • P.K. Dommisse, Michiel Adriaansz. de Ruyter en zijn naaste familie (Vlissingen 1907).
  • P.J. Blok, Michiel Adriaanszoon de Ruyter (’s-Gravenhage 1928) side 306-310 og 403.
  • F.P.J. de Ruyter de Wildt, Het nageslacht van Michiel Adriaanszoon de Ruyter (Den Haag 1957) [utgitt av Centraal Bureau voor Genealogie].
  • S. Hart, Michiel Adriaansz de Ruyter en de Noortcaepse Compagnie (Dordrecht 1976) 247-254.
  • J.R. Bruijn en E.S. van Eijck van Heslinga, Aan «Wijffje lief». Brieven van zeekapitein Eland du Bois aan zijn vrouw, Nederlandse Historische Bronnen 5 (1985) 111-144 [om hvordan kapteinskoner ordnet skipenes forråd].
  • R.B. Prud'homme van Reine, Rechterhand van Nederland: biografie van Michiel Adriaansz de Ruyter (Amsterdam 1996).
  • J.R. Bruijn et al, De 7 Provinciën. Een nieuw schip voor Michiel Adriaansz de Ruyter (Franeker 1997).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]