Anna Petrovna av Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anna Petrovna, maleri av Antropov Alexei Petrovitch (1716-1795)
Anna Petrovna av Ivan Adolsky, Eremitasjen i Petersburg

Anna Petrovna, tsarevna av Russland, hertuginne av Holsten-Gottorp (født 27. januar 1708 i Moskva, død 4. mars 1728Kiel slott) var den eldste datteren til tsar Peter I av Russland og hans hustru Katarina I. Annas yngre søster Elisabeth var tsarina i årene 1741–1762.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Anna ble født utenfor ekteskap; foreldrene giftet seg først i 1712. Tsar Peter hadde planer om gifte bort døtrene til fremmede fyrstehus, for å inngå fordelaktige allianser. Anna og Elisabeths utdannelser bar preg av dette, hvor de fikk undervisning i litteratur, skrivning, dans og etikette. Anna kom med tiden til å mestre flere språk, deriblant fransk og svensk.[1]

Den gottorpske minister Henning Friedrich von Bassewitz (1680–1749) arbeidet for å få den unge hertug Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp gift med en av tsardøtrene, således at hertugen med hjelp fra tsaren kunne vinne Slesvig tilbake fra Danmark, samt oppnå støtte til kravet om den svenske tronen.[2] I november 1724 lyktes det Bassewitz å få underskrevet en traktat omkring ekteskap mellom Anna og Carl Frederik, og i mai 1725 ble paret gift i Trefoldighetskatedralen i St. Petersburg. Tsar Peter var på det tidspunkt allerede død. I traktaten frasa paret seg rett og krav til den russiske tronen på vegne av seg selv og evt. etterkommere. All rett til å utnevne etterkommere til den russiske tronen lå dermed hos monarken.

I Kiel[rediger | rediger kilde]

Paret ble i St. Petersburg i to år til også Annas more døde. Stemningen ble heretter kjøligere ved hoffet, og Anna og Carl Frederik følte seg tvunget til å reise til Holsten. De flyttet inn i Kiel slott, hvor forholdene var langt mindre enn de var vant til. Hertugen skiftet her personlighet fra den muntre og galante herremann han var kjent som i St. Petersburg, til en uhøflig drukkenbolt. Det meste av tiden muntret han seg med venner og fruentimmere, mens den gravide Anna ble overlatt til seg selv.[3] Hun var ikke vandt til den slags behandling, og skrev derfor lange og beklagende brev til søsteren i Petersburg, for å få avløp for sin frustrasjon.

21. februar 1728 fødte Anna en sønn som fikk navnet Carl Peter Ulrich. Han skulle senere bli tsar under navnet Peter III. Anna kom seg aldri riktig etter fødselen, og døde den 4. mars 1728. Hennes siste ønske var å bli begravet i nærheten av sine foreldre i Peter- og Pauluskatedralen i Petersburg.[4]

Til minne om sin hustru, stiftet Carl Frederik i 1735 St.-Annen-Orden – den eneste slesvig-holstenske orden.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]