Animal Crackers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Animal Crackers
Orig. Animal Crackers
Nasjonalitet USA
Språk Engelsk
Sjanger Musikk-komedie
Regissør Victor Heerman
Produsent ?
Manus George S. Kaufman og Morrie Ryskind
Medvirkende Brødrene Marx
Musikk ?
Sjeffotograf ?
Filmselskap Paramount
Utgivelsesår 1930
Filmformat ?
Lengde 97 min
IMDb-profil

Animal Crackers er en filmkomedie fra 1930 og en av de best likte og mest siterte filmene til Brødrene Marx.

Mannskap[rediger | rediger kilde]

Filmen har med alle de fire brødrene, Groucho Marx, Chico Marx, Harpo Marx, og Zeppo Marx, foruten også Lillian Roth og Margaret Dumont. Den ble regissert av Victor Heerman fra en adapsjon av et suksessfull Broadway-skuespill ved George S. Kaufman og Morrie Ryskind, som også hadde Brødrene Marx og Margaret Dumont i hovedrollene. Rollen til butleren Hives ble spilt av Robert Greig, en karakterskuespiller som kom til å opptre i over hundre filmer, i mange av dem som nettopp butler, og han var også med i en annen Brødrene Marx-film; Horse Feathers.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Som i de fleste filmene med brødrene Marx, er handlingen syltynn, og egentlig ment å være en overgang mellom de mange gags som kommer inni den. Kort fortalt handler den om at Mrs. Rittenhouse er den ledende sosietetsfruen, og hun har greid å arrangere et selskap som både har den berømte oppdageren Jeffery T. Spaulding (T-en står visstnok for «Edgar»), som har vært på oppdagelsesreise i Afrika, og det berømte bildet «Etter jakten» av maleren Beaugarde, under beskyttelse av kunstsamleren Roscoe W. Chandler (Louis Sorin). Hennes rivaler i sosietetsverdenen, Mrs. Whitehead og miss Carpenter, ser på Rittenhouses fest som et personlig nederlag for deres egne fester, som blekner i sammenlikning. De bestemmer seg derfor for å stjele det originale bildet og er statte det med en svært dårlig etterlikning laget av Carpenter. Samtidig får datteren til mrs. Rittenhouse, Arabella, ideen om å stjele originalen og sette opp kopien hennes kjæreste, maleren Johnny Parker, har gjort. Denne er langt mer lik originalen. De to planene, uvitende om hverandre, settes i gang. Arabella får de to muiskerne Emmanuel Ravelli (Chico) og Professoren (Harpo) til å bytte bildet, mens mrs. Whitehead får deres gamle, og mrs. Rittenhouses nåværende, butler Hives til å gjøre jobben. Da bildet skal avdukes, viser det seg at det er den dårlige kopien til Carpenter som blir vist frem, og en liten skandale oppstår - til Carpenters og Whiteheads forlystelse.

Resten av filmen handler om gjenfinningen av bildet, ispedd en rekke fornærmelser mellom Spaulding og Ravelli, og fra de to og i retning samtlige andre karakterer. De tre bildene (også den dårlige kopien blir stjålet) bytter eier så mange ganger at det er vanskelig å holde orden på hvem som eier den. I siste scene dukker samtlige bilder opp, og det viser seg at Chandler anerkjenner Parkers talent og ansetter ham for å male portrettet sitt. Imidlertid er handlingen underordnet scenene i dette tilfellet.

Sanger[rediger | rediger kilde]

Filmen har Grouchos kjenningssanger: «Hello, I Must Be Going» og «Hooray for Captain Spaulding».

  • «You Must Do Your Best Tonight»
  • «I represent»
  • «Hello, I must be Going»
  • «Hooray For Captain Spaulding»
  • «Gypsy-chorus»
  • «Why am I so romantic?»
  • «I'm Daffy Over You»
  • «Silver Threads Among the Gold»
  • «My Old Kentucky Home»

Vitser[rediger | rediger kilde]

To av Grouchos best kjente kvikkheter:

  • Sist natt skjøt jeg en elefant i min pyjamas. Hvordan den kom inn i min pyjamas vet jeg ikke.
  • Vi tok noen bilder av de innfødte jentene, men de var ikke utviklet ennå, men vi drar tilbake om noen måneder.

Den siste vitsen spiller på den doble hentydningen i utviklet i betydning «fremkalle film» og «jenter ennå ikke blitt kvinner». Denne vitsen slapp unna sensuren, men en setning fra «Hooray for Captain Spaulding» forsvant når Spaulding ved siden av Mrs. Rittenhouse synger «I think I'll try and make her» (Jeg tror jeg vil ha henne) i betydningen forføre henne.

Gjenutgivelse[rediger | rediger kilde]

44 år etter filmens første visning ble den i 1974 igjen vist på kinoene i USA etter å ha blitt bundet opp med en opphavsrett-tvist i tiår. Dette ble en såpass stor nyhet ved at et nytt og yngre publikum oppdaget Brødrene Marx. Ved en forhåndsvisning ved en kino i New York hvor Groucho var til stede ble det så stort oppstyr at han trengte politieskorte.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]