Muntre musikanter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Animal Crackers»)
Muntre musikanter
orig. Animal Crackers
Generell informasjon
SjangerKomedie
Utgivelsesår1930
Prod.landUSA
Lengde97 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiVictor Heerman
ManusforfatterGeorge S. Kaufman og Morrie Ryskind
SjeffotografGeorge J. Folsey
Foran kamera
MedvirkendeBrødrene Marx
Annen informasjon
FilmformatSort-hvitt
Prod.selskapParamount
Eksterne lenker
IMDb

Muntre musikanter[1] (originaltittel: Animal Crackers) er en filmkomedie fra 1930 og en av de best likte og mest siterte filmene til Brødrene Marx. Den var den andre filmen med dem og den siste som var produsert på Østkysten før de flyttet til Hollywood.[2]

Mannskap[rediger | rediger kilde]

Filmen har med alle de fire brødrene, Groucho Marx, Chico Marx, Harpo Marx, og Zeppo Marx, foruten også Lillian Roth og Margaret Dumont. Den ble regissert av Victor Heerman fra en adapsjon av et suksessfull Broadway-skuespill ved George S. Kaufman og Morrie Ryskind, som også hadde Brødrene Marx og Margaret Dumont i hovedrollene. Rollen til butleren Hives ble spilt av Robert Greig, en karakterskuespiller som kom til å opptre i over hundre filmer, i mange av dem som nettopp butler, og han var også med i en annen Brødrene Marx-film; Horse Feathers.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Som i de fleste filmene med brødrene Marx, er handlingen syltynn, og egentlig ment å være en overgang mellom de mange gags som kommer inni den. Kort fortalt handler den om at Mrs. Rittenhouse er den ledende sosietetsfruen, og hun har greid å arrangere et selskap som både har den berømte oppdageren Jeffery T. Spaulding (T-en står visstnok for «Edgar»), som har vært på oppdagelsesreise i Afrika, og det berømte bildet «Etter jakten» av maleren Beaugarde, under beskyttelse av kunstsamleren Roscoe W. Chandler (Louis Sorin). Hennes rivaler i sosietetsverdenen, Mrs. Whitehead og miss Carpenter, ser på Rittenhouses fest som et personlig nederlag for deres egne fester, som blekner i sammenlikning. De bestemmer seg derfor for å stjele det originale bildet og er statte det med en svært dårlig etterlikning laget av Carpenter. Samtidig får datteren til mrs. Rittenhouse, Arabella, ideen om å stjele originalen og sette opp kopien hennes kjæreste, maleren Johnny Parker, har gjort. Denne er langt mer lik originalen. De to planene, uvitende om hverandre, settes i gang. Arabella får de to muiskerne Emmanuel Ravelli (Chico) og Professoren (Harpo) til å bytte bildet, mens mrs. Whitehead får deres gamle, og mrs. Rittenhouses nåværende, butler Hives til å gjøre jobben. Da bildet skal avdukes, viser det seg at det er den dårlige kopien til Carpenter som blir vist frem, og en liten skandale oppstår - til Carpenters og Whiteheads forlystelse.

Resten av filmen handler om gjenfinningen av bildet, ispedd en rekke fornærmelser mellom Spaulding og Ravelli, og fra de to og i retning samtlige andre karakterer. De tre bildene (også den dårlige kopien blir stjålet) bytter eier så mange ganger at det er vanskelig å holde orden på hvem som eier den. I siste scene dukker samtlige bilder opp, og det viser seg at Chandler anerkjenner Parkers talent og ansetter ham for å male portrettet sitt. Imidlertid er handlingen underordnet scenene i dette tilfellet.

Sanger[rediger | rediger kilde]

Filmen har Grouchos kjenningssanger: «Hello, I Must Be Going» og «Hooray for Captain Spaulding».

  • «You Must Do Your Best Tonight»
  • «I represent»
  • «Hello, I must be Going»
  • «Hooray For Captain Spaulding»
  • «Gypsy-chorus»
  • «Why am I so romantic?»
  • «I'm Daffy Over You»
  • «Silver Threads Among the Gold»
  • «My Old Kentucky Home»

Vitser[rediger | rediger kilde]

To av Grouchos best kjente kvikkheter brukes i filmen:

  • «One morning I shot an elephant in my pajamas. How he got in my pajamas, I don't know.» («Sist natt skjøt jeg en elefant i min pyjamas. Hvordan den kom inn i min pyjamas vet jeg ikke».)
  • Vi tok noen bilder av de innfødte jentene, men de var ikke utviklet ennå, men vi drar tilbake om noen måneder.

Den siste vitsen spiller på den doble hentydningen i utviklet i betydning «fremkalle film» og «jenter ennå ikke blitt kvinner». Denne vitsen slapp unna sensuren, men en setning fra «Hooray for Captain Spaulding» forsvant når Spaulding ved siden av Mrs. Rittenhouse synger «I think I'll try and make her» (Jeg tror jeg vil ha henne) i betydningen forføre henne.

Gjenutgivelse[rediger | rediger kilde]

44 år etter filmens første visning ble den i 1974 igjen vist på kinoene i USA etter å ha blitt bundet opp med en opphavsrett-tvist i tiår. Dette ble en såpass stor nyhet ved at et nytt og yngre publikum oppdaget Brødrene Marx. Ved en forhåndsvisning ved en kino i New York hvor Groucho var til stede ble det så stort oppstyr at han trengte politieskorte.

Tilbakeføring av tapte scener[rediger | rediger kilde]

I 2016 gjennomførte Universal studios en restaurering og nylansering av filmen. Scener som hadde blitt fjernet ved filmens amerikanske kino-relansering i 1936 og deretter vært ansett tapt, hadde i 2015 blitt gjenfunnet i Det britiske filmarkivet. Etter utstrakt restaureringsarbeid ble filmen vist i sin opprinnelige premiereform for første gang på 80 år.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Filmen på filmweb.no» (norsk). Besøkt 18. august 2016. 
  2. ^ «Animal Crackers (1930)». www.filmsite.org. Besøkt 3. januar 2023. 
  3. ^ «Vanity Fair» (engelsk). Besøkt 18. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Muntre_musikanter&oldid=23212294»