Angrepet mot Qana 18. april 1996

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det første Angrepet mot Qana skjedde 18. april 1996 i Qana, en landsby sørøst for Tyr i Libanon. Etter harde kamper mellom det israelske forsvaret og Hizbollah under "Operasjon Grapes of Wrath", ble en UNIFIL-leir i landsbyen beskutt og angrepet av israelsk artilleri. Omkring 800 libanesiske sivile hadde tatt tilflukt der for å unnslippe kampene, av disse ble 106 drept og 116 såret. 4 UNIFIL-soldater ble også såret i angrepet.[1][2] Hendelsen har avogtil blitt referret til som «Qana-massakren», bl.a av Human Rights Watch[3] og BBC[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I april 1996, endte våpenhvilen som kom etter kampene i juli 1993 mellom Israel og Hizbollah. Under fem uker med kamper, fra 4. mars til 10. april, ble 7 israelske soldater, 3 libanesiske sivile og minst en Hizbollah-soldat drept. Tallet på skadde var 16 israelske soldater, 7 libanesiske sivile og 6 israelske sivile (jf. «Lebanon: Main Events in Recent Hizbollah-Israel Violence», Reuters, April 11, 1996).

Operasjon Grapes of Wrath[rediger | rediger kilde]

Iløpet av 48 timer, startet Israel en militær operasjon kjent som Operasjon Grapes of Wrath. 11. april bombarderte Israel Hizbolalh-stillinger i det sørlige Libanon og Beirut, med artilleri og senere laser-styrte bomber. 13. april ble en satt iverk en blokade mot Beirut, Sidon og Tyr vha israelske krigsskip. I mellomtide avfyrte Hizbollah Katyusha raketter kontinuerlig mot det nordlige Israel, og Israel fortsatte å bombe Hizbollah-stillinger.

Artilleri-beskytingen[rediger | rediger kilde]

Konflikten ble mer og mer intens, og tusenvis av libanesere prøvde å flykte fra kampene og finne seg trygge områder å være i. Den 14. april hadde 745 sivile libanesere søkt tilflukt i FN-leiren i Qana. 800 var der 18. april. Ifølge en FN-rapport, avfyrte Hizbollah 2 Katyusha-raketter og 8 granater mot israelske soldater nær den nordlige delen av "Sikkerhetssonen" fra et område som var ca. 200 m sørvest og 350 sørøst for FN-stillingen. 15 minutter etterpå svarte en israelsk enhet med å beskyte område med M-109A2 155 mm kanoner. Ifølge det israelske militæret ble 38 granater avfyrt. 2/3 av disse eksploderte i luften. FN-undersøkelsen fant ut at 13 granater eksploderte innenfor eller rett over FN-stillingen, og 4 "meget nær den.[5] Som et resultat av Artilleri-beskytingen døde 106 libanesiske sivile, med flere såret. De fleste av de drepte og skadde var innbyggere fra nærliggende landsbyer som hadde rømt fra kampene, mens 4 sårede var FN-soldater.

FN-rapporten rapporterte også at et israelsk helikopter og ubemannet drone svevde over Qana under angrepet, og må ha vært vitne til angrepet.[6]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

25. april 1996 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som karateriserte Israels handlinger under Operasjon Grapes of Wrath som «grove brudd på internasjonal lov som beskytter sivile under krig.»[7]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] BBC News Online - Protest at Peres Nazi image. Publisert 01.05.2001.
  2. ^ [2] United Nations Commission on Human Rights - QUESTION OF THE VIOLATION OF HUMAN RIGHTS IN THE OCCUPIED ARAB TERRITORIES, INCLUDING PALESTINE. Publisert 11.04.2004.
  3. ^ [3] Human Rights Watch (September 1997). Retrieved on 2006-07-31.
  4. ^ [4] BBC News – World: Middle East History of Israel's role in Lebanon Publisert 01.04.1998.
  5. ^ [5] Franklin Van Kappen – Report ... of the Secretary-General's Military Adviser concerning the shelling of the United Nations compound at Qana on 18 April 1996. Publisert 01.05.1996.
  6. ^ [6] BBC News – Analysis: A second Qana Massacre?. Publisert 31.07.2006.
  7. ^ [7] Electronic Lebanon – Qana again: Israel's war on civilians. Publisert 30.07.2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]