Andy Murray

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andy Murray
Andy Murray under Japan Open i 2011
Nasjonalitet Storbritannia
Fødselsdato 15. mai 1987 (27 år)
Fødeby Skottland Glasgow, Skottland
Bosted London, England
Høyde 190 cm
Vekt 84 kg
Proff siden 2004
Spiller Høyrehendt (tohånds backhand)
Prispenger $19,147,391[1]
Single
Seiere/tap 332–107 (75.12%)
Titler
Høyeste rangering Nr. 4 (16. januar 2012)
Beste Grand Slam-resultater i single
Australian Open F (2010, 2011)
French Open SF (2011)
Wimbledon W (Wimbledon-turneringen 2013,
US Open W (2012)
Double
Seiere/tap 41–49
Titler 2
Høyeste rangering Nr. 68 (28. november 2011)
Beste Grand Slam-resultater i double
Australian Open 1R (2006)
French Open 2R (2006)
Wimbledon 1R (2005)
US Open 2R (2008)

Andrew Murray (født 15. mai 1987 i Glasgow i Skottland) er en profesjonell skotsk tennisspiller. Han er for tiden ranket som nr. 4 i verden,[1] og var ranket som nr. 2 fra 17. til 31. august 2009.[2] Murray kom inn på topp-10-listen til Association of Tennis Professionals for første gang 16. april 2007. Han har vært tapende finalist i fire Grand Slam-turneringer: 2008 US Open, 2010 Australian Open, 2011 Australian Open og 2012, der han tapte første, andre og fjerde for Roger Federer og den tredje for Novak Đoković. I 2011 ble Murray den syvende spiller innen moderne tennis til å komme til semifinalen i alle fire Grand Slam-turneringer i samme år.[3]

På hjemmebane under Sommer-OL 2012 i London ble han olympisk mester da han slo Roger Federer 3-0 i sett i finalen i mennenes singelturnering.

Med sin seier over Novak Djokovic i finalen i Wimbledon i 2013 ble Murray historisk. Det var den første britiske seier i Wimbledon på 77 år. Søndag 7. juli 2013 ble han den første brite som har vunnet mennenes Wimbledon-turnering siden Fred Perrys seier i 1936. «Ventetiden er over!» ropte BBCs kommentator Andrew Castle da seieren var klar etter tre sett med sifrene ble 6-4, 7-5 og 6-4.[4]

Tidligste år[rediger | rediger kilde]

Andy med broren Jamie (venstre) under Japan Open i 2011.

Andy Murrays foreldre er Will og Judy. Andys morfar, Roy Erskine, var profesjonell fotballspiller og spilte reservelagskamper for Hibernian og i det skotske ligasystemet for Stirling Albion og Cowdenbeath.[5][6][7][8] Murrays bror, Jamie, er også profesjonell tennisspiler, hovedsakelig i doubles-turneringer.[9] Etter foreldrenes skilsmisse da han var ni år, bodde Andy og Jamie med faren.[10] Murray begynte senere på Dunblane High School.[11][12] Murray er samboer med Kim Sears, som ofte er å se på tribunen under kampene.

Som 15-åring ble Murray spurt om han ville trene med Rangers Football Club på deres fotballakademi, men takket nei for å kunne fokusere på tenniskarrièren i stedet.[13] Murrays tennisforbilde er Andre Agassi.[14]

Dunblane-massakren[rediger | rediger kilde]

Murray gikk på Dunblane Primary School, og var på skolen da Dunblane-massakren inntraff i 1996.[15] Thomas Hamilton skjøt og drepte 17 mennesker før han skjøt seg selv. Murray tok dekning i et klasserom.[16] Murray sier selv han var for ung til å forstå hva som skjedde og er lite villig til å snakke om hendelsen i intervjuer. Ikke desto mindre sier han i sin selvbiografi Hitting Back at har deltatt på en ungdomsleir drevet av Hamilton, og at moren ga Hamilton skyss i sin bil.[17]

Andy Murray

Skadeproblemer[rediger | rediger kilde]

Murray lider av en tilstand kalt delt kneskjell («delt kneskål»), en tilstand der kneskålen forblir i to deler i stedet for å vokse sammen, slik det vanligvis gjør i tidlig barndom.[18] Han ble diagnostisert som 16-åring og måtte da ta pause fra tennisen i ca. et halvt år. Murray tar seg ofte til kneet under kamper og har også måttet trekke seg fra turneringer av samme årsak.[19] Likevel klarer han seg forhodsvis godt takket være ulike behandlinger.[20]

Karrière[rediger | rediger kilde]

Grand Slam[rediger | rediger kilde]

Single: 4 (2 titler, 4 ganger tapende finalist)[rediger | rediger kilde]

Resultat År Turnering Dekke Motstander i finalen Score i finalen
Tapende finalist 2008 US Open Hardcourt Sveits Roger Federer 2–6, 5–7, 2–6
Tapende finalist 2010 Australian Open Hardcourt Sveits Roger Federer 3–6, 4–6, 6–7(11–13)
Tapende finalist 2011 Australian Open (2) Hardcourt Serbia Novak Đoković 4–6, 2–6, 3–6
Tapende finalist 2012 Wimbledon (tennis) Gress Sveits Roger Federer 4-6, 7-5, 6-3, 6-4

Murray har vært i semifinalen i flere Grand Slam-turneringer, senest i Australian Open 2012, der han tapte for Novak Đoković i fem sett.

Andre turneringer[rediger | rediger kilde]

Murray har spilt på det britiske Davis Cup-laget i årene 200507. Han har spilt totalt tolv Davis Cup-kamper hvorav han har vunnet sju.


Nasjonalfølelse[rediger | rediger kilde]

Murray oppfatter seg selv som både skotsk og britisk,[21][22] hvilket han også formelt er. Før Wimbledon 2006 forårsaket Murray offentlig debatt i Storbritannia da han ble sitret på å ha sagt han ville «heie på alle andre lag enn England» under VM i fotball 2006.[23] Som en følge av disse uttalelsene fikk han store mengder med hatefulle kommentarer på sin nettside.[24]

Murray forklarte at kommentarene falt under et ikke spesielt seriøst intervju med den britiske sportssjournalisten Maurice Russo,[25] som spurte om han ville heie på Skottland under fotball-VMWorld Cup, selv om journalisten visste at Skottland ikke var kvalifisert.[26]

I et intervju med Gabby Logan for BBC-programmet Inside Sport sa Murray at han var både skotsk og britisk og hadde det bra med sin britiske identitet.[27] Han sa han ikke så noen konflikt mellom de to og var like stolt av dem begge. Han har også pekt på at han er «kvart» engelsk, ettersom han har familie som kommer fra Newcastle, og at kjæresten, Kim Sears, er engelsk.[28] I finalen i Wimbledon 2013 var det like mange skotske flagg som vaiet på tribunene som det britiske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Andy Murray: Player Profile». www.atpworldtour.com. Besøkt 29. august 2011. 
  2. ^ Jago, Richard (15. august 2009). «Murray reaches world #2». Observer (London). Besøkt 16. august 2010. 
  3. ^ «Andy Murray Reaches US Open Semi Finals». Yahoo News UK. 9. september 2011. Besøkt 23. januar 2012. 
  4. ^ «Murray klarte det: Første britiske seier i Wimbledon på 77 år», NRK 7. juli 2013
  5. ^ «Dunblane tastes regret along with its new favourite son», The Guardian, 26. juni 2006
  6. ^ MURRAY, Andy (GBR), International Tennis Federation profile.
  7. ^ STIRLING ALBION : 1947/48 – 2008/09, Post War English & Scottish Football League A – Z Player's Database.
  8. ^ COWDENBEATH : 1946/47 – 2008/09, Post War English & Scottish Football League A – Z Player's Database.
  9. ^ «ATP Doubles Rankings». Tennis Corner. 22. juni 2009. Besøkt 26. juni 2009.  [død lenke]
  10. ^ Malcolm Folley and Patricia Kane (5. juli 2009). «What really upset Andy? The day that Judy walked out on us». Daily Mail (UK). Besøkt 5. juli 2009. 
  11. ^ Paul Kimmage (4. juni 2006). «The Big Interview: Andy Murray». The Times (UK). Besøkt 3. mai 2010. 
  12. ^ Simon Hattenstone (9. juni 2007). «Boy on the brink». Guardian (UK). Besøkt 17. mars 2008. 
  13. ^ McCarthy, David (19. juni 2009). «Andy Murray: Quitting my football dream for tennis was hard but it proved the right decision». Daily Record. 
  14. ^ «Andy Murray surprised by his idol Andre Agassi's crystal meth revelations», The Guardian
  15. ^ Faultless young Scot who is all set to take on the tennis world, The Scotsman, 14 September 2004
  16. ^ Murray, Andy (2008). Hitting Back. Random House. s. 44. ISBN 9781846051678. 
  17. ^ Hodgson, Martin (5. juni 2008). «Murray describes fight to cope with trauma of Dunblane school killings». The Guardian (UK). Besøkt 6. juni 2008. 
  18. ^ «About Orthopedics – Patella disorders». Orthopedics.about.com. Besøkt 26. juni 2009. 
  19. ^ Hodgkinson, Mark (31. januar 2008). «Daily Telegraph, 30 January 2008, Profile of Andy Murray». The Daily Telegraph (London). Besøkt 25. april 2010. 
  20. ^ Ornstein, David (26. mai 2010). «Insider view on Murray's knee trouble». BBC Sport. Besøkt 21. august 2010. 
  21. ^ Wimbledon: Andy Murray promises to focus, Daily Telegraph.
  22. ^ «I am Scottish. I am also British. I am patriotic and proud to be Scottish», Daily Mirror
  23. ^ Littlejohn, Richard: «See you, Murray» Mail on Sunday, 6. juni 2006
  24. ^ «Hate messages on Murray website», Daily Record, 29. juni 2006. Besøkt 27. januar 2012.
  25. ^ «Why joke is wearing thin for Andy», Daily Mail, 7. juli 2008
  26. ^ «Tim's My Pop Idol», Daily Record, 10. januar 2007
  27. ^ «Inside Sport, 7. mai 2007». BBC News. 9. mai 2007. Besøkt 26. juni 2009. 
  28. ^ «Murray's a winner – but not yet a hero», The Observer, 29. juni 2008.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Andy Murray – bilder, video eller lyd