Andrés Pastrana Arango
| Andrés Pastrana Arango | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. aug. 1954[1][2] (69 år)Bogotá | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, jurist, journalist, politiker, forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | Our Lady of the Rosary University Harvard University Colegio inediluz | ||
| Ektefelle | Nohra Puyana Bickenbach | ||
| Far | Misael Pastrana | ||
| Mor | María Cristina Arango Vega | ||
| Søsken | Juan Carlos Pastrana | ||
| Parti | Partido Conservador Colombiano | ||
| Nasjonalitet | Colombia | ||
| Utmerkelser | Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1999)[3] Frigjøreren San Martins orden Premios Internacionales de Periodismo Rey de España Storkors av republikken Polens fortjenstorden | ||
| ambassadør til USA fra Colombia | |||
| 24. oktober 2005–11. juli 2006 | |||
| Regjering | Álvaro Uribe Vélez | ||
| Forgjenger | Luis Alberto Moreno | ||
| Etterfølger | Carolina Barco Isakson | ||
| Colombias president | |||
| 7. august 1998–7. august 2002 | |||
| Forgjenger | Ernesto Samper Pizano | ||
| Etterfølger | Álvaro Uribe Vélez | ||
| generalsekretær i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner | |||
| 7. august 1998–2. september 1998 | |||
| Forgjenger | Ernesto Samper Pizano | ||
| Etterfølger | Nelson Mandela | ||
| borgermester i Bogotá | |||
| 1. januar 1988–1. januar 1990 | |||
| Forgjenger | Julio César Sánchez | ||
| Etterfølger | Juan Martín Caycedo Ferrer | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Andrés Pastrana Arango (født 17. august 1954 i Bogotá) er en colombiansk advokat, journalist og politiker. Han var landets president fra 1998 til 2002. Hans far Misael Pastrana Borrero var også president i landet, fra 1970 til 1974.[4] Arango var Colombias ambassadør til USA i 2005–2006.[5]
Pastrana er utdannet jurist fra Rosario Universitet i Bogotá i 1977, og studerte etter det ved «Center for International Affairs» ved Harvard. Tilbake i Colombia grunnla han tidsskriftet Guión og nyhetsprogrammet «Noticiero TV Hoy». Han fokuserte særlig på kokain-trafikken i Colombia gjennom sin nyhetsjournalistikk, og vant flere priser for sitt journalistiske arbeid.[5]
Han begynte sin politiske karriere som medlem av byrådet i Bogotá i 1982, og var to perioder der. I 1988 stilte han til valg som borgermester i Bogotá, og under valgkampen ble han kidnappet av Pablo Escobars narkotika-kartell. Han ble satt fri og valgt til borgermester, og var det fram til 1990. I 1991 ble han valgt til senatet i Colombia.[5][6]
Han stilte til valg til president i 1994, men tapte med knapp margin for Ernesto Samper Pizano i andre runde.[6] Det kom i ettertid fram at Samper hadde mottatt store valgkampbidrag fra et narkotikakartell.[7]
Pastrana prøvde igjen i 1998, og etter å ha kommet på andreplass i første runde annonserte han at han, dersom han ble valgt til president, ville ta initiativ for å møte lederne fra geriljabevegelsen FARC. Om nødvendig ville han dra inn i jungelen for å treffe dem. Dette kan ha vært utslagsgivende for at Pastrana vant valget, siden han nå ble oppfattet som en kandidat som var villig til å ta stor risiko for å finne en fredelig løsning på konflikten som hadde herjet landet i 30 år.[6]
Pastrana holdt sitt løfte, og møtte FARC-lederen Manual Marulanda i jungelen 18 dager etter at han hadde blitt valgt. Formelle fredssamtaler kom i gang, men volden fortsatte likevel og samtalene førte ikke fram. Kritikere mener i ettertid at Pastrana var for ettergivende ovenfor FARC, og framsto som en svak leder. På den andre siden førte Pastranas linje til at FARC mistet popularitet og støtte i befolkningen. Han bygde også opp Colombias militære slagkraft, hæren økte fra 79 000 til 140 000 mann på de fire årene han var president. Han inngikk også en samarbeidsavtale med USA for å bekjempe narkotikavirksomheten i Colombia.[6]
Han stilte til gjenvalg i 2002, men tapte for Álvaro Uribe Vélez. Han ble utnevnt til ambassadør til USA i 2005,[5] men trakk seg i 2006 i protest mot at Uribe utnevnte hans forgjenger Ernesto Samper til ambassadør til Frankrike. Samper hadde vært beskyldt for å ha tette bånd til narkotikaindustrien, og hadde blant annet fått sitt amerikanske visum inndratt på grunn av dette.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Andres Pastrana Arango, Munzinger IBA 00000022670, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pastrana-arango-andres, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1999-6122[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Andrés Pastrana Arango». Encyclopædia Britannica. Besøkt 14. oktober 2016.
- ^ a b c d «Andrés Pastrana Arango, former President of Colombia, joins Concordia’s Leadership Council». Concordia.net. 2. november 2015. Besøkt 14. oktober 2016.
- ^ a b c d «Profile: Andres Pastrana». BBC News. 15. januar 2002. Besøkt 14. oktober 2016.
- ^ Taran Volckhausen (29. november 2013). «Cali cartel letter confirms contribution to Samper’s 1994 presidential campaign». Colomiareports.com. Besøkt 15. oktober 2016.
- ^ «Colombia's Ambassador to U.S. Resigns». Washington Post. 12. juli 2006. Besøkt 15. oktober 2016.