Andriantsoly
| Andriantsoly | |||
|---|---|---|---|
 Sultan Andriantsoly. Tegning fra Le Magasin pittoresque, Paris, 1855 | |||
| Født | 18. århundre | ||
| Død | 1847 | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Frankrike sultanat de Mayotte | ||
Andriantsoly (død 1847), opprinnelig Tsi Levalou, var en gassisk monark, som også var sultan av Mayotte i Komorene. Andriantsoly undertegnet i 1841 avtalen som avsto Mayotte til Frankrike.
Boina[rediger | rediger kilde]
Andriantsoly tilhørte herskerdynastiet i kongedømmet Boina på nordvestkysten av Madagaskar. Riket omfattet hovedstaden Majunga og området rundt, befolket av sakalavaer. Tidlig på 1800-tallet ekspanderte Merina-riket, som var basert i høylandet, på vestkysten av Madagaskar. I 1824 vendte kong Radama oppmerksomheten mot sakalava-kongeriket Boina, der Andriantsoly var blitt konge etter at bestemoren, dronning Ravahiny, døde.[1] Andriantsoly hadde konvertert til islam i 1822,[2] noe som var upopulært blant undersåttene.[1] Merinahæren inntok hovedstaden Majunga og Andriantsoly flyktet før han underkastet seg og hersket som vasall basert i Marovoay.[1]
I 1825 gjorde sakalavaene opprør mot merinaherredømmet. Andriantsoly utryddet en garnison av merinasoldater.[1] Forsøket på å erobre Majunga lykkes ikke og Andriantsoly trakk seg tilbake til Anorontsangana.[1] Der omgrupperte Andriantsoly med støtte fra antalaotraene.[1] I 1826 ble han angrepet fra sjø- og landsiden. Sammen med sine støttespillere ble han tvunget til å flykte til Komorene.[1] Andriantsoly søkte støtte fra Zanzibar uten å lykkes.[3] Søsteren regjerte som vasall av merinaene.
Etter at kong Radama døde i 1828 benyttet Andriantsoly sjansen til å forsøke å gjenerobre sitt rike.[4][5] Han ble imidlertid slått tilbake av merinaene og han mistet støtte blant sakalavaene som var misfornøyd med de stadige mislykkede krigene og som mislikte en muslimsk konge.[4] Søsteren, dronning Oantitsi, som nå var vasall av dronning Ranavalona I, ble foretrukket og erstattet i 1832 Andriantsoly.[4]
Mayotte[rediger | rediger kilde]
Andriantsoly tok etter det siste nederlaget mot merinaene tilhold i Dzaoudzi på Mayotte.[5] På Mayotte ble han mottatt av sin forbundsfellen sultanen og deltok i stridighetene med andre av øyene i Komorene.[3] Andriantsoly endte som hersker over Mayotte.[6]
Stridighetene med andre sultaner gjorde at Andriantsoly søkte fransk støtte. I 1841 var et fransk skip under kommando av kaptein Passot innom Mayotte og sultan Andriantsoly undertegnet 2. april 1841 traktaten som satte Mayotte under fransk beskyttelse.[3] Traktaten ble ratifisert av Frankrike i 1843. Andriantsoly fikk pensjon av franskmennene og lovnad om utdannelse på Réunion for sine barn.
Andriantsoly hadde ni ektefeller av gassisk, komorisk, afrikansk og arabisk opphav og fikk tretten barn. Han døde overvektig og alkoholisert i sitt palass på Mayotte.[3]
Han ble gravlagt på en fjelltopp ved Mamoudzou på Grande-Terre.[3] [3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Ballarin, Marie Pierre: «Royal Ancestors and Social Change in the Majunga Area Northwest Madagascar 19th-20th Centuries», i Kjersti Larsen (red.): Knowledge, Renewal and Religion Repositioning and changing ideological and material circumstances among the Swahili on the East African Coast, Uppsala: Nordiska Afrikainstitutet, 2009, s. 69–84
- Flint, John E.: The Cambridge history of Africa. Vol. 5. From c. 1790 to c. 1870, Cambridge: Cambridge University Press, 1976. ISBN 0521207010
- Ranaivoson, Dominique: Madagascar. Dictionnaire des personnalités historiques, 2. utgave, Saint-Maur-des-Fossés: Sépia/ Antananarivo: Tsipika, 2011. ISBN 978-2-84280-101-4
- von Sicard, S.: «Malagasy Islam: Tracing the History and Cultural Influences of Islam in Madagascar», Journal of Muslim Minority Affairs, bd. 31, nr. 1, 2011, s. 101–112. DOI 10.1080/13602004.2011.556891