Andrej Kolkutin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrej Kolkutin
Født1957[1][2]Rediger på Wikidata
Smoljaninovo
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, ikonmålar Rediger på Wikidata
NasjonalitetRussland

Andrej Kolkutin (russisk Андрей Колкутин, født 1957 i Smoljaninovo i Primorskij kraj i Russland) er en russisk kunstner. I 1982 fikk han sin eksamen fra Repin kunstakademi i Leningrad. Kolkoutine lager mest oljemalerier på lerret og grafiske verk, men har også laget malte relieffer og skulpturer av tre. Han har vokst opp i Sovjetunionen, som var en ateistisk stat, og ble døpt som voksen på slutten av Sovjettiden, da sensuren ble mildere. Som følger har han også tatt den ortodokse kirke til seg gjennom kunsten sin.

Motiv og stiluttrykk[rediger | rediger kilde]

Kolkutin er kjent for sine merkelige motiver ofte med simple mennesker fra den russiske provinsen og fra Bibelen. Suprematistiske elementer kombineres med figurative elementer og tradisjoner fra den russiske ikonkunsten. Skjeve bygninger og spillkort utgjør rammen omkring motivet. I de russiske ikonene har Kolkutin funnet inspirasjon til en spesiell fargetone, som han skaper gjennom å først male lerretet med en eller flere nøytrale grunnmalinger. Fargene som males ovenpå blir ofte lette og nærmest gjennomsiktige.

Kolkutins kunst hører til den delen av den postsovjetiske kunsten, som er blitt kalt overlevelsens kunst. Dette er ikke en gruppe, men består av mange enkeltkunstnere. Selv om disse kunstnerne fordyper seg i kunsthistoriske tradisjoner, bekjenner de seg ikke til en enkelt -isme. Kolkutin benytter stilarter fra tidligere epoker i russisk kunsthistorie som inngår i en dialog med den postmoderne og postkommunistiske tidens stilarter. (Kolkutin, 1997) Hans interesse for middelalderen er årsaken til at spillkort ofte forekommer på motivene. Kolkutin viser derimot liten interesse for den kunsthistoriske perioden med mimesis, der man forsøkte å gjengi virkeligheten på lerretet. Kolkutins verker karakteriseres av deres simple oppriktigheten og en motvilje mot alt som er falskt. Det handler om å finne inn til essensen av tilværelsen (Bjørnager, 2006). Men det må skje i de små hverdagsting som Kolkutin forsøker å fastholde og som ellers ville forsvinne.

Kunst representert[rediger | rediger kilde]

  • Tretjakovgalleriet, Moskva
  • The State Museum of Kabardino-Balkaria
  • Volgograd Picture Gallery
  • Tula Kunstmuseum
  • Moscovia Banks samling
  • The Incombank Collection, Moskva
  • The Stolychny Bank Collection, Moskva
  • The Museum Exhibition Center ‘Olympus’, Moskva
  • Kastrupgårdsamlingen, København
  • Museet for Religiøs Kunst, Lemvig, Danmark

Dessuten seperatutstillinger i blant annet USA, Tyskland, Kina, Danmark, Bulgaria, Polen og Belgia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Le Delarge, oppført som Andrei KOLKOUTINE, Delarge-ID 26897_artiste_KOLKOUTINE_Andjrei, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Delarge-ID 26897_artiste_KOLKOUTINE_Andjrei, oppført som Andrei KOLKOUTINE, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andrej Kolkutin: Pictures from the Russian Province (kartiny russkoj provincii Kolkutin, Andrej), Ganymed Publishers, 1997
  • Bjørnager, Kjeld: Andrei Kolkoutine: Signs and deeds from the Russian Province. Ganymed Publishers, 2006
  • Damgaard, Allan. "Russisk maler sammenlignes med Chagall" en. Dagbladet Holstebro-Struer 1. sektion p. 4 onsdag d. 20. september 2006
  • Eveleigh, Romilly. ”Postmodern Icon” April 1., 2005
  • Knippel, Lars Ole. "Russisk indtog i hovedlandet" en. Jyllandsposten d. 30. november 2006 p. 23.
  • Seleznjova, Jekaterina. ‘Andrei Kolkoutine’ , 2007, Galerie Moderne, Silkeborg Galerie Moderne: ’Kolkoutine’ 2001
  • Six Peintres Sovietiques d'aujourd'hui: Andrei Kolkoutine, Dmitri Krymov, Leonide Tichkov, Grigori Berstein, Lev Tabenkine. [Exposition, 8. mars-7 avril 1990], Fondation Mona Bismarck, 1990

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]