Andrej I av Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Andrej Bogoljubskij»)
Andrej I av Russland
Storfyrst St. Andrej Bogoljubskij, malt av Viktor Vasnetsov.
Fødtca. 1111[1][2][3]Rediger på Wikidata
Rostov (Kyivriket)
Død29. juni 1174[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bogolyubsky Monastery (Bogolyubovo, Vladimir-Suzdal)
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
EktefelleUltia Kuchko[4]
FarJurij Dolgorukij[1][2][3]
SøskenRostislav Yuryevich
Vsevolod III av Russland
Gleb av Kiev
Mikhail av Vladimir
BarnYury Bogolyubsky
Izyaslav Andreevich[5][6]
Mstislav Andreyevich
Gleb Vladimirskiy
Roscislawa Andrzejowna
NasjonalitetVladimir-Suzdal
Fyrstedømmet Rjazan
Fyrstedømmet Dorogobuzh
Fyrstedømmet Vyshgorod
GravlagtDormition Cathedral

Ikon av Andrej Bogoljubskij

Andrej I eller Andrej Bogoljubskij (russisk: Андрей Боголюбский, «Andrej den Gudselskende»; født ca. 1111, død 28. juni 1174), var storfyrste av Vladimir-Suzdal. Han var sønn av rurikiden Jurij Dolgorukij, som utropte Andrej til fyrste av Vysjhorod (nær Kiev). Etter sin fars død i 1157 ble Andrej fyrste av Vladimir, Rostov og Suzdal. Under Andrejs styre ble Vladimir-Suzdal et betydningsfullt rike. Dette ledet til konflikter med fremstående bojarer og til en sammensvergelse hvor Andrej ble myrdet natten til 29. juni 1174.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fødsel og tidlige år[rediger | rediger kilde]

Den eneste opplysningen om hans fødsel (omkring år 1111) finnes i Vasilij Tatisjtsjevs Istorija rossijskaja («Russisk historie»), skrevet 600 år senere. Hans mor var en polovtsisk (kumansk) prinsesse, fatter av khan Aepa/Ayepa. Andrejs ungdomsår finnes nesten ikke omtalt i kildene.

I 1146 jaget han sammen med sin eldre bror Rostislav bort Izijaslav Mstislavitsjs forbundsfelle Rostislav Jaroslavitsj fra Rjazan, hvorpå denne flyktet til polovtserne.

I 1149, etter at Jurij Dolgorukij hadde inntatt Kiev, fikk Andrej Vysjgorod av faren. Han deltok i felttoget mot Iziaslav Mstislavitj i Volynia og oppviste beundringsverdig heltemot ved stormingen av Lutsk, der Iziaslavs bror Vladimir satt beleiret. Deretter innehadde Andrej fur en tid Dorogobuzj i Volynia.

I 1153 fikk Andrej fyrstedømmet Rjazan, men Rostislav Jaroslavitj, som vendte tilbake fra steppene med polovtserne, fordrev ham.

Fyrste og storfyrste[rediger | rediger kilde]

Storfyrst Andrej med ikonet heotokos av Vladimir

Etter farens død i 1157 ble Andrej fyrste av Vladimir, Rostov og Suzdal. Han ble da «eneveldig over hele Suzdal med omegn»

Andrej hadde raskt tapt interessen for Kiev, som i mens var blitt en heller uvesentlig by. Han beholdt imidlertid storfyrstetittelen knyttet til Kiev, men besøkte knaprt buen. Han konsenterte seg om ditt stamfyrstedømme Rostov-Suzdal, fremfort alt dets hovedby Vladimir, som han lot utbygge. Denne byen ble Kievrikets nye hovedstad.

I årene 1158-1164 lot han der bygge en festning i Vladimir med to porttårn av hvit stein. I dag gjenstår bare en av borgens fem ytre porter – den gyldne port, som var beslått med forgylt kopper. Den praktfulle Maria Himmelsfartskatedralen eller Uspenskijkatedralen ble da bygd, likesom Pokrovkirken ved Nerl og noen andre kirker og klostre. Et betydelig ytterligere skritt for oppbyggingen av Vladimirs betydning skulle ha vært å oppgradere den kirkelig til metropolittsete. Men søknaden ble avvist av patriarken av Konstantinopel. Adrej Bogoljubskij på sin side nektet å innsette noen ny metropolitt i Kiev. Som mottrekk gav keiser Manuel I Komnenos tre av Andrejs fordrevne brødre tilflukt - av dem han som etterhvert skulle bli Andrejs etterfølger.

I samme periode ble det befestede fyrstepalasset Bogoljubovo oppført. Det ble Andrej Bogoljubskijs hovedsakelige residens, som han fikk sitt tilnavn etter.

Imens sank Kiev bare ytterligere ned i betydningsløsheten, ikke minst etter at Andrej fikk sin bror Mstislav til å plyndre byen i 1169. Det var Andrej som så bragte det berømte ikonet Theotokos av Vladimir fra Kiev til sin hovedstad, den by som det nå er kalt etter. Dette ikonet, også gjerne kalt «Vår Frue av Vladimir», er et av de mest ærede i Russland og i den ortodokse verden generelt.

Andrejs autoritære fremferd mot andre rusikider og bojarer førte til hans fall. Han ble drept i 1174 etter en sammensvergelse der tjue av hans hoffmenn stormet inn og knivstakk ham mens han sov.

Etter hans død[rediger | rediger kilde]

Etter hans død kom det til strid mellom bojarer og innbyggerne i Vladimir, Rostov og Suzdal, alle gikk inn for hver sin egen etterfølgerkandidat. I 1176 gikk Suzdal av med seieren - der hadde de kåret Vsevolod Jurjevitsj som hersker. Han ble dermed den nye storfyrst.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c VE / Andrej Bogoljubskij, velikij knjaz Vladimirskij i Kijevskij[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c ESBE / Andrej Jurjevitsj Bogoljubskij[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c RBS / Andrej Jurjevitsj Bogoljubskij[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage person ID p11474.htm#i114737, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Q24426577[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Q25892968[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]