Andreas Werckmeister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andreas Werckmeister
Født30. nov. 1645[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Benneckenstein[5]
Død26. okt. 1706[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Halberstadt[6]
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkteoretiker, organist Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentOrgel

Andreas Werckmeister (1645–1706) var en tysk organist og musikkteoretiker fra barokken.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Werckmeister gikk på skole i Nordhausen og i Quedlinburg. Den musikalske utdannelsen fikk han av sine onkler, Heinrich Christian Werckmeister og Heinrich Victor Werckmeister. I 1664 ble Andreas organist i Hasselfelde, ti år senere i Elbingerode og i 1696 i Martinikirche i Halberstadt.

Av Werckmeisters komposisjoner er bare heftet Musikalische Privatlust (1689) med musikk for fiolin og generalbass bevart.

Werckmeisters musikkhistoriske betydning hviler hovedsakelig på hans forslag til flere veltempererte stemminger som kalles Werckmeister-stemming. Til grunn for Werckmeisters praktiske forslag lå Marin Mersennes beskrivelse av Ming-prinsen Zhu Zaiyus (1536–1611) system for temperert stemming. Werckmeisters stemminger erstattet litt om senn de gamle middeltone-stemmingene.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Johann Sebastian Bach var godt kjent med Werckmeisters skrifter, spesielt de som omfatter kontrapunkt. Werckmeister trodde at et vel utført kontrapunkt, særlig invertert kontrapunkt[7], var knyttet til planetenes velordnede bevegelser, noe som kan minne om Keplers syn i Harmonice Mundi. Ifølge George Buelow har «ingen annen forfatter fra perioden tolket musikk så entydig som et resultat av Guds verk,»[8] et syn som faller sammen med Bachs. Til tross for fokuset på kontrapunkt, understreket Werckmeister i sine skrifter de underliggende harmoniske prinsippene.

I den ungarske regissøren Béla Tarrs film Werckmeister harmóniák (2000) holder rollefiguren György Eszter en monolog der han anklager den vestlige musikken for ha slått inn på en blindgate ved å omfavne Werckmeisters ideer, og at den eneste rette veien er å gå tilbake til pythagoreisk stemming.

Verkliste[rediger | rediger kilde]

  • Musicae mathematicae hodegus curiosus oder richtiger musicalischer Weg-Weiser (1686)
  • Musicalische Temperatur (1691)
  • Hypomnemata Musica (1697)
  • Erweiterte und verbesserte Orgelprobe (1698)
  • Die nothwendigste Anmerkungen und Regeln (1698)
  • Cribum Musicum (1700)
  • Harmonologia Musica (1702)
  • Musicalische Paradoxal-Discourse (1707)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id werckmeister-andreas[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Werckmeister,_Andreas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ George B. Stauffer, Journal of the American Musicological Society, Høst 2005, s. 711.
  8. ^ George J. Buelow, «Andreas Werckmeister,» Grove Music Online

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Originalverk