Andreas Werckmeister
| Andreas Werckmeister | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. nov. 1645[1][2][3][4] Benneckenstein[5] | ||
| Død | 26. okt. 1706[1][2][3][4] (60 år) Halberstadt[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, organist | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Orgel | ||
Andreas Werckmeister (1645–1706) var en tysk organist og musikkteoretiker fra barokken.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Werckmeister gikk på skole i Nordhausen og i Quedlinburg. Den musikalske utdannelsen fikk han av sine onkler, Heinrich Christian Werckmeister og Heinrich Victor Werckmeister. I 1664 ble Andreas organist i Hasselfelde, ti år senere i Elbingerode og i 1696 i Martinikirche i Halberstadt.
Av Werckmeisters komposisjoner er bare heftet Musikalische Privatlust (1689) med musikk for fiolin og generalbass bevart.
Werckmeisters musikkhistoriske betydning hviler hovedsakelig på hans forslag til flere veltempererte stemminger som kalles Werckmeister-stemming. Til grunn for Werckmeisters praktiske forslag lå Marin Mersennes beskrivelse av Ming-prinsen Zhu Zaiyus (1536–1611) system for temperert stemming. Werckmeisters stemminger erstattet litt om senn de gamle middeltone-stemmingene.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Johann Sebastian Bach var godt kjent med Werckmeisters skrifter, spesielt de som omfatter kontrapunkt. Werckmeister trodde at et vel utført kontrapunkt, særlig invertert kontrapunkt[7], var knyttet til planetenes velordnede bevegelser, noe som kan minne om Keplers syn i Harmonice Mundi. Ifølge George Buelow har «ingen annen forfatter fra perioden tolket musikk så entydig som et resultat av Guds verk,»[8] et syn som faller sammen med Bachs. Til tross for fokuset på kontrapunkt, understreket Werckmeister i sine skrifter de underliggende harmoniske prinsippene.
I den ungarske regissøren Béla Tarrs film Werckmeister harmóniák (2000) holder rollefiguren György Eszter en monolog der han anklager den vestlige musikken for ha slått inn på en blindgate ved å omfavne Werckmeisters ideer, og at den eneste rette veien er å gå tilbake til pythagoreisk stemming.
Verkliste[rediger | rediger kilde]
- Musicae mathematicae hodegus curiosus oder richtiger musicalischer Weg-Weiser (1686)
- Musicalische Temperatur (1691)
- Hypomnemata Musica (1697)
- Erweiterte und verbesserte Orgelprobe (1698)
- Die nothwendigste Anmerkungen und Regeln (1698)
- Cribum Musicum (1700)
- Harmonologia Musica (1702)
- Musicalische Paradoxal-Discourse (1707)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id werckmeister-andreas[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Werckmeister,_Andreas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ George B. Stauffer, Journal of the American Musicological Society, Høst 2005, s. 711.
- ^ George J. Buelow, «Andreas Werckmeister,» Grove Music Online
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (de) Hermann Gehrmann: «Werckmeister, Andreas». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 41, Duncker & Humblot, Leipzig 1896, s. 744–749.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Verk av og om Andreas Werckmeister i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Andreas Werckmeister i International Music Score Library Project
- Originalverk
- Erweiterte Und verbesserte Orgel-Probe. Quedlinburg 1698, onlineutgave, Sächsischen Landesbibliothek – Staats- und Universitätsbibliothek Dresden
- Musicalische Temperatur, Oder deutlicher und warer Mathematischer Unterricht. Franckfurt 1691, onlineutgave, Sächsischen Landesbibliothek – Staats- und Universitätsbibliothek Dresden